Demokratisk underskudd
Demokratisk underskudd er et begrep som i en versjon tar sikte på å beskrive manglende legitimitet til EUs politiske system, som følge av den enkelte unionsborgers svake mulighet til å delta i prosessene.
Etter Maastricht-traktaten har antallet EU-lover stadig tiltatt. Dersom man sammenlikner EUs politiske system med et sammenliknbart system i en av medlemsstatene, kan man stille spørsmålet om EUs vedtak har politisk legitimitet. Det er tidligere blant annet pekt på den manglende tilknytning mellom Europakommisjonen og Europaparlamentet, så vel som Rådets sterke stilling. Rådet står ansvarlig overfor medlemslandenes regjeringer og ikke direkte overfor folket. Medlemmene av Rådet kan ikke kastes som et kollegium. Det har også blitt påpekt at lovgivningsprosessene har vært lite transparente.[1]
Europaparlamentet har ikke den samme stilling som parlamentene i et demokratisk land. Valgene til Europaparlamentet er dessuten som oftest knyttet til nasjonale temaer og ikke europeiske. Påstanden om demokratisk underskudd ble drøftet forut for både Maastricht-, Amsterdam- og Nice-traktatene, og ble fra EUs side forsøkt imøtekommet ved å gi Europaparlamentet flere beføyelser. Lisboa-traktaten styrket også Europaparlamentets stilling, og ga de nasjonale parlamentene kontrollmuligheter i EUs lovgivningsprosess. Innføringen av såkalte toppkandidater ved EU-valgene er også et svar på påstanden om det demokratiske underskuddet.[1][2]
John Major mente på sin side at EU ikke kunne bli demokratisk, i hvert fall ikke så lenge oppslutningen om valgene til Europaparlamentet forble på et lavt nivå.[3]
Situasjonen i EØS-land
[rediger | rediger kilde]Begrepet demokratisk underskudd er videreført til i en annen versjon å gjelde stiuasjonen til EØS-land. Det er vist til at et stort antall rettsakter som blir vedtatt i EU, også vil gjelde i EØS-landene. Det skjer uten at deres befolkninger er representert i EUs lovgivende organer.[4]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Leiße, O. «Demokratiedefizit | bpb». bpb.de (tysk). Besøkt 11. august 2020.
- ^ «Ordliste til resuméer - EUR-Lex». eur-lex.europa.eu. Besøkt 11. august 2020.
- ^ Kan EU være demokratisk?. Ad notam Gyldendal. 1994. s. 177. ISBN 8241704852.
- ^ «Forskere: Byråkratene styrer etter EU-retten fremfor norsk lov». Aftenposten: 28. 18. januar 2024. «Demokratisk underskudd? Siden Norge ikke er medlem av EU, er det ingen norske politikere i EU-parlamentet, EU-kommisjonen eller Det europeiske råd. Embedsverket og det byråkratiet har den daglige kontakten med EU-organer gjennom komiteer, styrer og ekspertgrupper.»
 Artikler om Den europeiske union | |||||||||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Historie |
| ||||||||||||
| Politikk |
| ||||||||||||
| Prinsipper: | |||||||||||||
| Lovgivning: | |||||||||||||
| Økonomi: | |||||||||||||
| Symboler: | |||||||||||||
Text is available under the CC BY-SA 4.0 license; additional terms may apply.
Images, videos and audio are available under their respective licenses.
