Kulakker (russisk: кула́к, kulak; polsk: kułak) var et begrep brukt om forskjellige deler av bondestanden i Det russiske keiserrike, Sovjet-Russland og Sovjetunionen. Ordet kulak betyr «neve».^[1]

Opprinnelig ble ordet kulak brukt av bønder om utnyttende elementer (ågermenn, fremleiere, osv.), og selv en bonde med innleid arbeidskraft var ikke i deres øyne noen kulakk.^[1] Senere ble begrepet brukt av bolsjevikene i marxistisk forstand for å beskrive enhver velstående bonde, og de gjorde det synonymt med en utbytter, en kapitalist, ut fra en påstand om at bruk av innleid arbeidskraft i bondejordbruk skulle være en form for kapitalisme. Senere under Josef Stalin ble begrepet «kulakk» brukt om alle småbrukere, og gjennom kollektiviseringen søkte regimet «å utrydde kulakkene som klasse»^[1] i en prosess kalt «dekulakisering». En typisk kulakk eide et mindre antall kuer, noen mål land mer enn gjennomsnittet, og lønnet en dreng eller to. Dette var nok til å få 30.000 kulakker skutt og drept, kvinnene voldtatt, eiendommene beslaglagt og personlige eiendeler stjålet. Flere millioner ble deportert til Sibir. Mange bukket under alt på reisen. Disse massedeportasjonene av kulakker førte til en rasering av jordbruket som resulterte i en hungersnød i Ukraina kjent som holodomor. Det er anslått at kanskje så mange som tre millioner kulakker omkom i løpet av Stalins femårsplaner.^[2]

• Holodomor

• Figes, Orlando: A People's Tragedy: The Russian Revolution 1891–1924. The Bodley Head, London (2014). ISBN 9781847922915