Karl Sack
| Karl Sack | |||
|---|---|---|---|
| Født | 9. juni 1896[1] Bosenheim | ||
| Død | 9. apr. 1945[1] (48 år) Flossenbürg konsentrasjonsleir | ||
| Beskjeftigelse | Dommer, motstandskjemper | ||
| Ektefelle | Helle Sack[2] | ||
| Parti | Deutsche Volkspartei | ||
| Nasjonalitet | Tyskland | ||
| Medlem av | Burschenschaft Vineta Heidelberg | ||
Karl Sack (født 9. juni 1896 i Bosenheim (nå Bad Kreuznach), henrettet 9. april 1945 i Flossenbürg konsentrasjonsleir) var en tysk jurist og medlem av motstandsbevegelsen under andre verdenskrig.
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Bakgrunn
[rediger | rediger kilde]Karl Sack var annet barn av en protestantisk prestefamilie. Han studerte jus ved universitetet i Heidelberg hvor han sluttet seg til en studentorganisasjon, Burschenschaft (Burschenschaft Vineta) og etter en tid i juridisk praksis ble han dommer i Hessen. Han giftet seg med Wilhelmine Weber og fikk to sønner.
Karriere
[rediger | rediger kilde]I 1934 begynte Sack i den nyetablerte Reichskriegsgericht (Rikskrigsretten) der han raskt steg opp til en ledende stilling. Han var i stand til å utsette saken mot kommanderende offiser i Hæren, Werner von Fritsch som feilaktig hadde blitt anklaget for homoseksualitet av Gestapo i et forsøk på å diskreditere ham for hans motstand mot Hitlers forsøk på å underlegge seg de tyske væpnede styrker. Høsten 1942 ble Karl Sack Generaladvokat og dommer i Hæren.
Under andre verdenskrig opprettholdt Sack kontakter innenfor motstandskrester blant militære, deriblant admiral Wilhelm Canaris, generalmajor Hans Oster og Hans von Dohnanyi, så vel som andre med andre innenfor Abwehr (den tyske militæretterretning). Han deltok i forsøket på å drepe Hitler den 20. juli (20. juli-attentatet), og etter det mislykkede forsøket ble han arrestert den 9. august 1944.
I de aller siste dagene av krigen ble han dømt av en hastig sammentrommet SS-krigsrett, presedert over av Otto Thorbeck. Han ble dømt til døden og hengt to dager senere. Sack var påtenkt til rollen som justisminister i en planlagt etterkrigs sivil regjering.
I 1984 ble Sacks rolle som medlem av motstanden minnet med en bronseplakett, plassert i det tidligere Reichskriegsgericht i Berlin-Charlottenburg. Det var noe motstand mot denne æresbevisning, fordi Sack favoriserte en videre tolkning av hva som var desertering, som må ha ført til mer enn et par dødsdommer.
I Bosenheim, en forstad av Bad Kreuznach er en gate blitt navngitt til hans minne.
Se også
[rediger | rediger kilde]Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 24. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Nuremberg Trials Project, nuremberg.law.harvard.edu[Hentet fra Wikidata]
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (de) Verk av og om Karl Sack i katalogen til det tyske nasjonalbiblioteket
Text is available under the CC BY-SA 4.0 license; additional terms may apply.
Images, videos and audio are available under their respective licenses.
