Flossenbürg konsentrasjonsleir ble opprettet i mai 1938 i Oberpfalz i Bayern, nær grensen mot Tsjekkoslovakia. I årene den var virksom (1938–45) passerte om lag 96 000 mennesker gjennom leiren og rundt 30 000 døde der.

Før andre verdenskrig

Før andre verdenskrig brøt ut, var Flossenbürg primært en leir for såkalte «asosiale» eller «kriminelle» innsatte. Leirens var plassert slik at de innsatte kunne arbeide som slavearbeidere for det SS-kontrollerte selskapet Deutsche Erd- und Steinwerke i deres granittbrudd i åsene i nærheten.

Under andre verdenskrig

Under andre verdenskrig kom de fleste av de innsatte i Flossenbürg, eller i en av de rundt 100 underleirene, fra de tyskokkuperte områdene i Øst-Europa. De innsatte i Flossenbürg bodde i 16 store trebrakker, og leirens krematorium var i dal rett utenfor leiren. I september 1939 overførte SS rundt 10 000 politiske fanger til Flossenbürg fra Dachau.

Etter hvert som det ble stadig viktigere med slavearbeidere for å holde i gang den tyske krigsindustrien, ble leirsystemet knyttet til Flossenbürg utvidet til å gjelde rundt 100 underleire som ble lagt rundt viktige industri- og produksjonssteder for den tyske krigsindustrien i det sørlige Tyskland og i Tsjekkoslovakia.

I 1945 var det samlet sett nesten 40 000 innsatte i Flossenbürgs leirsystem, herav nesten 11 000 kvinner. De innsatte måtte arbeide i steinbruddet og i våpenindustrien. Underernæring, sykdom og overarbeide tok livet av tusenvis av de innsatte, sammen med den harde behandlingen fra fangevokternes side.

Det er beregnet at det siste året, fra april 1944 til april 1945 ble det avviklet mer enn 1 500 henrettelser, og i den anledningen ble det installert seks nye galger. Den siste måneden hadde henrettelsene så stor omfang at kapasiteten i krematoriet ikke klarte å holde følge, slik at de døde ble samlet i store hauger, dynket med bensin og satt fyr på. De dødsdømte ble de siste dagene holdt innesperret uten lys, mat eller vann før de ble henrettet.

Frigjøring

Tidlig i april 1945, etter hvert som de amerikanske soldatene nærmet seg leiren, henrettet SS en rekke av de prominente fangene, herunder også en del fangede allierte etterretningsoffiserer. Av fremtredende tyskere som ble henrettet i disse dagene var general Hans Oster, admiral Wilhelm Canaris, Dietrich Bonhoeffer, Karl Sack, Theodor Strünck og general Friedrich von Rabenau som hadde vært involvert i 20. juli-attentatet. Også den franske motstandsmannen Simone Michel-Lévy, som hadde organisert et opprør i leiren, ble henrettet. 20. april 1945 startet en tvangsevakuering av leiren, hvor 22 000 innsatte, herav 1 700 jøder måtte gå til Dachau. Innen de kom fram, hadde mer enn 7 000 innsatte blitt skudd eller kollapset underveis.

Da den amerikanske 90. infanteridivisjonen frigjorde leiren 23. april 1945 hadde mer enn 30 000 blitt drept i Flossenbürg. De amerikanske soldatene fant 1 600 syke fanger som hadde vært for svake til å bli tvangsevakuert. De fleste av disse ble funnet i leirens sykeavdeling.

Kjente innsatte

• Dietrich Bonhoeffer, tysk teolog
• Wilhelm Canaris, sjef for Abwehr 1935-1944 og opposisjonell til det nasjonalsosialistiske styret
• Dmitrij Karbysjev, general i Den røde armé 1943-1944
• Hans Oster, tysk general
• Ignacy Oziewicz, den første lederen av den polske motstandsbevegelsen
• Hjalmar Schacht, riksbanksjef og næringsminister
• Kurt Schuschnigg, østerriksk politiker
• Kurt Schumacher, senere leder av SPD
• Franz Halder,  tysk generaloberst

Leirkommandanter

• SS-Sturmbannführer – Jacob Weiserborn – mai 1938 – januar 1939
• SS-Obersturmbannführer – Karl Kunstler – januar 1939 – juli 1942
• SS-Hauptsturmführer – Karl Fritzsch (fungerende i to måneder)
• SS-Sturmbannführer – Egon Zill – september 1942 – april 1943
• SS-Obersturmbannführer – Max Koegel – april 1943 – april 1945

Flossenbürgsaken

12. juni 1946 begynte krigsforbrytersaken om Flossenbürg, og denne varte fram til 22. januar 1947.

I denne krigsforbrytersaken ble 46 tidligere ansatte ved leiren stilt for en amerikanske domstol, med anklager om drap, tortur og utsulting av fanger i deres varetekt. Alle bortsett fra fem ble kjent skyldig, 15 ble dømt til døden, elleve fikk livstidsdom, og 14 fikk fengselsstraffer varierende mellom ett og 30 år.

Den siste leirkommandanten Max Koegel var på flukt fram til han ble arrestert i juni 1946. Han begikk selvmord dagen etter at han ble idømt dødsstraff.

Eksterne lenker

• Offisielt nettsted
• (en) Flossenbürg concentration camp – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• Artikkel på United States Holocaust Memorial Museum Encyclopedia
• Omtale av Flossenbürg i Third Reich Ruins