Just Qvigstad
| Just Qvigstad | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 4. apr. 1853[1][2][3][4] Lyngen kommune | ||
| Død | 15. mars 1957[5][1][3][4] (103 år) Tromsø[6] | ||
| Beskjeftigelse | Antropolog, lingvist, politiker, historiker, oversetter, universitetslærer, skribent, bibeloversetter, teolog | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Universitetet i Oslo | ||
| Barn | Just Knut Qvigstad | ||
| Parti | Høyre | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Medlem av | Det Norske Videnskaps-Akademi | ||
| Utmerkelser | Fridtjof Nansens belønning for fremragende forskning, historisk-filosofisk klasse (1921) Gunnerusmedaljen (1930) | ||
Just Knud Qvigstad (født 4. april 1853 på Lyngseidet, død 15. mars 1957 i Tromsø) var rektor ved lærerhøyskolen i Tromsø, filolog, folklorist og forsker på samisk språk. Han var dessuten politiker og statsråd for Kirkedepartementet.
Ikke bare oppnådde Qvigstad en meget høy alder – han døde knapt tre uker før sin 104-årsdag – han forble også vitenskapelig aktiv oppsiktsvekkende lenge. Hans siste vitenskapelige publikasjon, om samiske kjærlighetsfortellinger, utkom i 1953, det året han fylte 100. (72 år etter hans første, som utkom i 1881.)
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Qvigstad tok examen artium som 16-åring ved Tromsø Latinskole, og ble immatrikulert til filologiske studier ved Det Kongelige Frederiks Universitet i Kristiania i 1869. Han tok to embedseksamener. Først ble han cand.philol. i språk og historie i 1874, så cand. teol. i 1881. Samtidig som han studerte teologi var han lærer ved real- og latinskoler i Kristiania og Tromsø 1874-78, og fra 1878 lærer i samisk ved Tromsø Seminarium.
Hans forsking begynte med studietur til Kautokeino i 1878, men det vitenskapelige engasjementet lå en tid nede grunnet skolearbeid og politikk. I 1883 ble han lærerseminarets bestyrer. Tittelen ble endret til overlærer da seminaret i 1902 ble omdøpt til Tromsø Lærerskole. Qvigstad hadde flere kommunale verv og skjøttet flere offentlige oppgaver. Han virket bl.a. som bystyremedlem for Høyre i 1899-1907 og var ordfører i Tromsø 1899, 1903 og 1907. I perioden 1910-12 fungerte han også som landets kirke- og undervisningsminister.
I 1920 ble Qvigstad statsstipendiat, med full lønn som fristilt rektor fra lærerskolen for å vie seg til studier av samisk kultur og historie, og for å fortsette sin lingvistiske forskning innen finsk, kvensk og samisk. Arbeidet med ord og uttrykk resulterte også i større tekstsamlinger. Mye av dette stoffet fikk han tilsendt fra et nettverk av lærerkontakter i de nordligste fylkene. Disse sendte inn sagn og svarte på spørrelister om etnomedisin og folketro. Blant Qvigstads sentrale informanter lærer Ole Andreas Thomassen i Porsanger og sjøsamen Efraim Pedersen i Storfjord.
Som bestyrer for Den samiske avdeling ved Tromsø Museum (frem til 1931), lyktes det Qvigstad å få samlet inn over 2300 fortellinger, mens boksamlingen ble bygget opp til et verdifullt bibliotek på rundt 2000 bind.
Ved opprettelsen av Instituttet for sammenlignende kulturforskning var Qvigstad den som ivaretok det samiske fagfeltet. Han var dessuten styremedlem i Det norske samemisjonsselskapet. Ved Tromsø Museum satt han i styret 1884-1934. I 1943 ble Qvigstads gullmedalje innstiftet. Den blir delt ut hvert femte år for fortjenestefulle bidrag til lappeforskingen. Ellers ble han innvalgt i Videnskapsakademiet i Kristiania i 1888, samt Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab i Trondheim i 1894.
Qvigstad-auditoriet ved Høgskolen i Tromsø ble i anledning 150-årsjubileet for Qvigstads fødsel oppkalt etter ham i 2003.
Utvalgte verker
[rediger | rediger kilde]- Beiträge zur Vergleichung des verwandten Wortvorrathes der lappischen und der finnischen Sprache. Druckerei der Finnischen Litteratur-Gesellschaft. Acta Societatis Scientiarum Fennicae 12, 1881.
- (Sm.m. G. Sandberg): Lappiske Eventyr og Folkesagn. Med Indledning af Moltke Moe. Kristiania 1887.
- Lappische Sprachproben / aufgezeichnet von J. Qvigstad und G. Sandberg. Helsingissä : Suomalaisen Kirjallisuuden Seuran kirjapainossa, Suomalais-ugrilaisen Seuran Aikakauskirja 3. 1888
- Nordische Lehnwörter im Lappischen. Christiania Videnskabs-Selskabs forhandlinger, 1893.
- Lappischer Aberglaube. Etnografisk Museum. Kristiania 1920.
- Norske Gaardsnavne, Finnmark. Bind 24. Kristiania 1924.
- Lappische Märchen- und Sagenvarianten. FF Communications N:o 60. Helsinki 1925.
- Lappiske eventyr og sagn I-IV. Instituttet for sammenlignende kulturforskning. Oslo 1927-29.
- Lappische Heilkunde. Oslo 1932.
- De lappiske stedsnavn i Finnmark og Nordland fylker, Instituttet for sammenlignende kulturforskning. H. Aschehoug & Co (W. Nygaard). Oslo 1938.
- De lappiske appellative stedsnavn. Instituttet for sammenlignende kulturforskning. H. Aschehoug & Co (W. Nygaard). Oslo 1944.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Babelio, oppført som Just Knud Qvigstad, Babelio forfatter-ID 179810[Hentet fra Wikidata]
- ^ Stortinget og statsraadet: 1814–1914. B. 1 D. 2 : Biografier L-Ø : samt tillæg, side(r) 997[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Autorités BnF, oppført som Just Knud Qvigstad, BNF-ID 14583894b[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Discogs, oppført som Just Knud Qvigstad, Discogs artist-ID 2850746, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 3. mai 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 31. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Festskrift til Rektor J. Qvigstad. Oslo 1928.
- Kristian Nissen: Studia Septentrionalia V. Oslo 1953.
- Asbjørn Nesheim: J.K. Qvigstad (1853–1957) (s. 323-338). Dag Strömbäck (red): Leading Folklorists of the North. Universitetsforlaget. Oslo 1971.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- Artikkelen har ingen egenskaper for politikerdatabaser i Wikidata
Text is available under the CC BY-SA 4.0 license; additional terms may apply.
Images, videos and audio are available under their respective licenses.
