Per 2010 finnes det ikke et fungerende, nasjonalt jernbanenettverk i Haiti. Det er heller ingen forbindelser med jernbanen i nabolandet Den dominikanske republikk. Forskjellige trikkesystemer og jernbanelinjer har imidlertid eksistert i Haiti siden 1876.

I 1876 ble en oppgave tildelt en gruppe av finansfolk fra New York. Oppgaven gikk ut på å bygge en «gatejernbane» i Port-au-Prince. De grunnla Compagnie des Chemins de Fer de Port-au-Prince (CCFPP). Seks åpne bilvogner ble bestilt fra J.G. Brill and Company i Philadelphia i 1877, og et trikketilbud som forbindet Croix des Bossales og Champ de Mars ble satt opp fra 1878. Foretaket var vellykket til å begynne med, men fikk konkurranse av busser fra 1880. CCFPP gikk konkurs i 1885 og den siste trikken gikk i 1888.^[1]

I 1896 begynte Comite des Negociants d'Haiti å gjenopprette det stengte trikkesystemet og bygge to nye strekninger. Et nytt selskap, Société des Tramways de Port-au-Prince, bestilte følgende utstyr:

Lokomotiver

• et 8 tonn tungt damplokomotiv fra H.K. Porter, USA (navngitt President Sam)
• fem 12 tonn tunge damplokomotiver fra Krauss, Tyskland
• tre damplokomotiver fra Ateliers de Tubize, Belgia

Rullende materiell

• ti åpne passasjervogner fra Jackson and Sharp Company, USA

Dampdrevne trikketjenester i Port-au-prince begynte i april 1897. Mellom 1912 og 1918 var det planer om å elektrifisere systemet, men disse ble aldri realisert. I stedet kom en liten togvogn som var basert på bildeler. Trikktilbudet ble fjernet i 1932.

Banene på landet ble drevet av et eget selskap, Compagnie des Chemins de Fer de la Plaine du Cul-de-Sac (CCFPCS), men de to selskapene delte sitt rullende materiell. Jernbanesporet var i begge tilfeller smalspor (762 mm). Det var to ruter:

• Port-au-Prince til Léogâne (36 km)
• Port-au-Prince til Manneville (43 km)

Etter den amerikanske okkupasjonen av Haiti i 1915 ble CCFPCS overtatt av Haitian American Sugar Company (HASCO) og omdøpt Chemin de Fer Central. HASCO brukte følgende lokomotiver^[2]:

• en 2-6-0 «Mogul» (32 tonn)
• en 2-6-0 (36 tonn)
• en 0-4-0 (15 tonn)

Disse kan kanskje være de tre lokomotivene fra Ateliers de Tubize (se ovenfor) eller de kan være nye lokomotiver. 0-4-0-lokomotivet bærer notatet «Cie.H.Duw. 2», men om dette er produsentens navn eller navnet til en tidligere eier er uklart.

I 1905 bygget et nytt selskap, Compagnie Nationale, en bane med sporvidden 1 067 mm fra Port-au-Prince til Saint-Marc (100 km). Banen var beregnet for damptog. Strekningen ble senere forlenget ytterligere 30 km øst til Verrettes. Det var også en bane fra Cap-Haïtien^[3] til Bahon^[4], men det er uklart om denne var tilknyttet Saint-Marc-banen og om de hadde samme sporvidde.

I likhet med passasjerbaner fantes det også industribaner som gikk til kaffe- og sukkerplantasjer, men for tiden er ingen detaljer rundt disse tilgjengelige.

På midten av 1950-tallet var det to statsdrevne jernbanelinjer på til sammen 301 km som fortsatt var i drift.^[5] Alle strekninger er nå stengt, men tid for stengingen er ukjent.

• (en) Mer om trikkene i Haiti

v d r Jernbane i Nord-Amerika
Land	Antigua og Barbuda Bahamas Barbados Belize Canada Costa Rica Cuba Den dominikanske republikk Dominica El Salvador Grenada Guatemala Haiti Honduras Jamaica Mexico Nicaragua Panama1 Saint Kitts og Nevis Saint Lucia Saint Vincent og Grenadinene Trinidad og Tobago1 USA
Biland og andre territorier	Anguilla Aruba1 Bermuda Caymanøyene De amerikanske Jomfruøyene De britiske Jomfruøyene De nederlandske Antillene1 Grønland Guadeloupe Martinique Montserrat Puerto Rico Saint-Barthélemy Saint Martin Saint-Pierre og Miquelon Turks- og Caicosøyene
1 Territorium som vanligvis også inkluderes i Sør-Amerika, og som dermed er et transkontinentalt område.