Hunterston-brystnålen eller brosjen, som ble lagd en gang på 700-tallet i dagens Skottland, er karakterisert av en oval ring som blir festet gjennom et hull i hodet på en lang nål etter at nålen har vært presset gjennom tøy. Brosjen er støpt i sølv, belagt med gull, sølv og rav og dekorert med dyrefigurer i filigran (fint ornamentarbeid). I dens senter er det et kors og en gyllen glorie som representerer den oppstandne Kristus.

Hunterston-brosjen er et meget kostbart smykke, som antagelig har blitt lagd ved et kongelig sted som Dunadd i Argyll og er antatt å ha vært et objekt av meget høy status som viste til høy makt og stor prestisje for dens eier. Smykket er verket til en meget dyktig håndverker og gullsmed, godt kjent med angelsaksiske, irske, norrøne og skotsk-piktiske teknikker for dekorativt metallarbeid. Smykket er i dag et ikonisk objekt fra vikingtiden og tidlig middelalder.

Hunterston-brosjen er karakteristisk for en såkalt keltisk gruppe av brosjer med lange nåler, vanligvis i bronse eller sølv, innfattet eller gravert med intrikate former av sammenslynget flettemønster eller drager i stil fra de illuminerte irske manuskripter mellom 600-tallet og 800-tallet. Som Tara-brosjen er Hunterston-brystnålen oval i sirkelen, men lukker nålen med en annen metode. Istedenfor å kreve en kjede eller streng for å sikre at nålen festes til klesplagget er nålen avtagbar. Straks den er tatt av kan tøyet bli dratt gjennom brosjens hode og nålen presset gjennom tøyet som presses opp gjennom ringen og festes på plass. Således var Hunterston-brosjen å betrakte både som tidlig eksperimentell og som en overgangsform.

I middelalderen var brosjen form vanligvis en enkel, flat sirkel med et åpent sentrum og nålen like lang som brosjens diameter. De var ofte innskrevet med religiøse formler som en talisman. Brosjer fra det skotske høylandet var vanligvis i denne formen, bare bredere og den sentrale åpningen mindre i proporsjon til brosjens størrelse.

200 år etter dens tilblivelse har det falt i hendene på norske vikinger, noe man kan se ved at den har fått inskripsjoner av runer.^[1] Sølvbrosjer av stor størrelse med lange nåler, en oval sirkel som lukkes i stor knagg som minner om vridde hoder er stundom funnet i norrøne utgravninger fra denne perioden.

Hunterston-brosjen ble gjenfunnet i 1826 av to menn fra West Kilbride som gravde et avløp ved foten av Goldenberry Hill i nærheten av Hunterston i Ayrshire. I dag blir den oppbevart i Royal Museum of Scotland i Edinburgh.

• 1911 Encyclopædia Britannica: Brooch
• National Museums Scotland: Hunterston brooch