Dunadd, gælisk betydning «Borg ved (elven) Add», er en bygdeborg fra jernalderen i nærheten av Kilmartin i Argyll and Bute i Skottland, noe nord for Lochgilphead (NR 836 936). Stedet var en gang i tiden en øy, men ligger i dag på innlandet i nærheten av elven Add. Det omliggende landområdet, i dag stort sett kultivert, var tidligere preget av myr og sumper og kjent som Mòine Mhòr (Store Mose / Myr) på gælisk. Det er ingen tvil om at omgivelsene økte stedet som forsvarsanlegg.

Opprinnelig besatt i jernalderen, men ble senere et sete for kongene av Dalriada. Det er kjent for sine unike steinutskjæringer nedenfor den øvre inngjerding, også et fotefar i stein og en tank som er antatt å ha dannet en del av Dalriadas kroningsritual. Dette er kun en antagelse og er ikke støttet i samtidige skriftlige kilder, tilsvarende som legenden som forteller at Dunadd var det første stedet for å oppbevare Skjebnesteinen (Stone of Scone) i Skottland. På den samme flate frembruddet på fjellet er det skåret en avbildning av en bjørn i piktisk stil, og en inskripsjon i ogham. Inskripsjonen er lest som en referanse til en Finn Manach og er datert til slutten av 700-tallet eller senere.

Dunadd er nevnt to ganger i de tidligste kilder. For året 683 i Ulster-annalene er det nedtegnet: «Beleiringen av Dunadd og beleiringen av Dundurn (en bygdeborg i nærheten av innsjøen Loch Earn)» uten andre kommentarer om utfallet for noen av dem eller deltagerne. I den samme krøniken slår nedtegnelsen for året 736 fast: «Óengus, sønn av Ferdug, konge av pikterne, ødela området til Dalriada og erobret Dunadd, og brente Creic (ikke identifisert) og la to av sønnene av Selbach, konge av Dalriada, i lenker», det vil si Dúngal og Feredach.

Stedet var okkupert etter 736, og minst fram til 800-tallet. Det er nevnt to ganger i senere kilder, noe som antyder at det hadde beholdt en del betydning. I 1436 er det nedtegnet at «Alan, sønn av John Riabhach MacLachlan av Dunadd» ble gjort til seremonimester (seneschal) av landene i Glassary; hovedkvarteret til klan MacLachlan av Dunadd lå nedenfor borgen. I juni 1506 møttes utsendinger sendt av kong Jakob IV av Skottland, blant annet jarl og biskop av Argyll, ved Dunadd for samle inn skatt og løse lokale tvister.

Dunadd er i dag et Oldtidsmonument og blir administrert av fortidsminneforeningen Historic Scotland og er åpen for publikum hele året, gratis.

Ettersom Dunadd er nevnt i de tidlige kildene og er identifiserbart har det vært utført flere utgravninger (1904–1905, 1929, 1980) og har et av de betydningsfull arkeologiske funn fra tidlig middelalder i Skottland. Dette omfatter redskaper, våpen, kvernsteiner, importert keramikk og motivstykker og støpeformer for å produsere metallarbeid, spesielt smykker.

Litteratur

• Lane, Alan & Campbell, Ewan: Dunadd: An early Dalriadic capital, Oxbow Books, Oxford, 2000. ISBN 1-84217-024-4

Se også

• Petrosomatoglyff

Eksterne lenker

• Digitalt arkiv av utgravningene assosiert med Lane & Campbell, Dunadd: An early Dalriadic capital (Glasgow University Dept. of Archaeology)
• Proceedings of the Society of Antiquaries of Scotland (Archaeology Data Service) inneholder ulike rapporter om Dunadd.
• Three Dimensional Modelling of Scottish Early Medieval Sculpted Stones (Archaeology Data Service) Videobilder i formatene AVI, QuickTime og VRML av Dunadd og omgivelsene
• Undiscovered Scotland: The Ultimate Online Guide page on Dunadd