Hans Peter Hansen
| Hans Peter Hansen | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 20. des. 1829[1][2][3] København[4] | ||
| Død | 18. nov. 1899[1][2][3] (69 år) København[5] Frederiksberg | ||
| Beskjeftigelse | Grafiker (tresnitt), grafiker | ||
| Utdannet ved | Det Kongelige Danske Kunstakademi | ||
| Barn | Viggo Langer Hans Hansen | ||
| Nasjonalitet | Danmark Sverige[6] | ||
Hans Peter Hansen (født 20. desember 1829 i København, død 18. november 1899 samme sted) var en dansk xylograf. Han kom til Christiania rett over nyttår i 1845 med en skuespillertrupp og etablerte sitt eget verksted hos kunstdreier Wilhelm Krafft, som holdt til i bokhandler Cappelens gård på hjørnet av Kirkegaten og Tollbugaten. Han var den første utlærte xylograf som drev slik virksomhet i Norge. Hans nære forbindelse med Norge varte livet ut, og han fortsatte gjennom hele sin karriere å levere tresnitt til norske ukeblader og bøker.
Hans Peter Hansen var opprinnelig utdannet i urmakerfaget, men han hadde også gått i xylografilære hos Hans Christian Henneberg i firmaet til Axel Th. Kittendorff og J. P. Aagaard.
Nøtteknekker for Wergeland
[rediger | rediger kilde]Hansen kom som ung mann i 1845 til Christiania med en dansk skuespillertrupp. Henrik Wergeland, som lå på dødsleiet og skrev på sine livserindringer, Hassel-Nødder, med og uden Kjerne, dog til Tidsfordriv, plukkede af min henvisnede Livs-Busk, fikk høre om ham og overtalte ham til å bli værende i byen for å skjære bildene for boka når den ble ferdig. Wergeland laget selv skisser og utkast til illustrasjonene, men det var Adolph Tidemand og Johannes Flintoe som utførte de fleste av illustrasjonene etter dikterens anvisninger.
Dermed nedsatte Hansen seg som xylograf i Norge og arbeidet samtidig for Skilling-Magazin. Hansen opptok en elev, Haakon Adelsten Lunde, og kom til å være den som innførte den første nordmann i xylografikunsten. Det var imidlertid ikke noen lønnsom affære å arbeide som xylograf i Norge på den tid. Innen Hansen forlot landet var han også blitt truet med gjeldsarrest.
Ekteskap
[rediger | rediger kilde]Hans Peter Hansen ble først gift med Ellen Christine Thostrup. De fikk sønnen Hans Peter Guttorm Thostrup Hansen jun. (9/7 1855–11/2 1930), som ble utdannet xylograf og gikk inn i farens firma. Etter at hans første kone døde inngikk han nytt ekteskap i 1859 med Clara Aurelia Sophie Langer (5/8 1830–1/6 1913), som var datter av Maria Julie og kobberstikker Langer. Med henne fikk han sønnen Viggo Langer, som ble landskapsmaler.
Kanne & Hansen XA, Leipzig
[rediger | rediger kilde]
I 1859 reiste Hans Peter Hansen til Dresden for å lære mer om xylografering hos Gabler. Senere fikk han arbeide for Edvard Kretzschmar i Leipzig, hvor han også anskaffet seg et eget verksted sammen med en slektning, Philip Alexander Kanne (1833–1872). Hansen vant seg nå et rykte som dyktig portrettxylograf i den gamle manér, og firmaet Kanne & Hansen leverte i årene omkring 1860 en mengde tresnitt for Illustreret Nyhedsblad.
I forbindelse med krigsutbruddet i 1864 ønsket ikke Hansen lenger å oppholde seg i Tyskland. Firmaet Kanne & Hansen ble oppløst, og nå etablerte han seg i København med verksted i St. Knuds vej 19. Hansen var i besittelse av en sikker teknikk, men sønnen, Hans Hansen jun. ble av enkelte ansett som en bedre xylograf enn sin far. Flere av sønnens tonete tresnitt har betydelig malerisk virkning.
I arbeid for Frederik Hegel og Gyldendal
[rediger | rediger kilde]
Hans Peter Hansen arbeidet mye for Frederik Hegel og danske Gyldendal, men de norske kunstmalerne som hjalp Peter Christen Asbjørnsen (1812–1885) med illustrasjoner til Norske Folke- og Huldre-Eventyr i Udvalg (1879), var slett ikke fornøyd med Hansens arbeider og ba om å slippe å få tegningene sine maltraktert av ham. Hegel og Asbjørnsen bøyde seg for ønsket, men på det tidspunkt hadde far og sønn Hansen allerede skåret og fått betalt for en mengde xylografistokker, og disse kom også med i verket.
Hansen skar også illustrasjoner til Jubeludgave af Ludvig Holberg, et praktverk i tre store foliobind.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Gemeinsame Normdatei, GND-ID 132944596, besøkt 15. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Kunstindeks Danmark, oppført som H.P. Hansen, Kunstindeks Danmark kunstner ID 4989, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Benezit Dictionary of Artists, Benezit-ID B00083574, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 21. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 31. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ LIBRIS, libris.kb.se, utgitt 15. september 2017, besøkt 24. august 2018[Hentet fra Wikidata]
Kilder
[rediger | rediger kilde]- Peter Christen Asbjørnsen: Norske Folke- og Huldre-Eventyr i Udvalg. København 1879.
- Jubeludgave af Ludvig Holberg. I-III. København [u.å.].
- Erik Henning Edvardsen: Xylografer virksomme i norske bøker, tidsskrifter og blader. (Stensil). Nasjonalmuseet for kunst, Nasjonalbiblioteket i Oslo, Norsk Folkemuseum. u.å.
- Erik Henning Edvardsen: Gammelt nytt i våre tidligste ukeblader. Aktstykker om folketro og sagn i Illustreret Nyhedsblad og Norsk Folkeblad Norsk Folkeminnelags skrifter nr. 143 / Aschehoug & Co. (W. Nygaard), Oslo 1997. ISBN 82-03-17965-7.
- Frederik Hendriksen: «Afdøde danske Boghaandværkere VIII. Hans Peter Hansen» (s, 32-35). Bogvennen. Et Tidsskrift udgivet af Forening for Boghaandværk. København 1897.
- Laurids Nielsen: Den danske Bog. København 1941.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Hans Peter Hansen – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Text is available under the CC BY-SA 4.0 license; additional terms may apply.
Images, videos and audio are available under their respective licenses.
