Norsk Folkeblad, også omtalt som Folkebladet, var et illustrert, norsk ukeblad som ble utgitt i perioden 1866 til 1873.

Bladet ble grunnlagt av telegrafrevisor O. Hansen og sekretær P. Olsen. Bjørnstjerne Bjørnson var allerede fra før det ble lansert, påtenkt som bladets redaktør, men ventet til han fikk initiativtakerne til å godta alle hans krav før han mottok stillingen. De første syv numrene ble derfor redigert av kunsthistorikeren Lorentz Dietrichson. Bjørnson overtok fra nummer 8 i 1866 og fortsatte til forfatteren Oluf Vilhelm Falck-Ytter overtok redaktøransvaret i 1871.

I hard konkurranse med Paul Botten-Hansen og Illustreret Nyhedsblad gikk Bjørnson til det uvanlige skritt å importere xylografer fra Tyskland, og lovte leserne tresnitt av en kvalitet som de norske xylografene ikke ville være i stand til å konkurrere med.

Bjørnson lovet også at overskuddet av bladforetaket skulle gå til opprettelse av et pensjonsfond for lærere. Det ble derfor appellert til landets lærerstand om å anbefale foreldre til å tegne abonnement på bladet med den begrunnelse at bladet var lærerikt og ville øke kunnskapsforrådet hos elevene. Illustrasjonene ville stimulere leselysten.

• Erik Henning Edvardsen: Gammelt nytt i våre tidligste ukeblader. Aktstykker om folketro og sagn i Illustreret Nyhedsblad og Norsk Folkeblad. Norsk Folkeminnelags skrifter nr. 143 / Aschehoug & Co. (W. Nygaard), Oslo 1997. ISBN 82-03-17965-7.
• Olav Myre: Svunne Tiders sensasjoner. Streiftog gjennem norsk pressehistorie. Jacob Dybwads Forlag. Oslo 1944.

• Illustreret norsk literaturhistorie fra 1896 om Bjørnsons gjerning i Folkebladet