Gendeterminisme eller genetisk determinisme betegner oppfatningen om at biologiske egenskaper generelt – og menneskelig adferd spesielt – er fullstendig bestemt av arvematerialet. Gendeterminisme er dermed en variant av determinismen der den determinerende «kraften» tillegges genene. Det fins ingen vitenskapelig støtte for gendeterminismen. Tvert imot tilsier all tilgjengelig biologisk kunnskap at samtlige egenskaper ved levende vesener påvirkes av både arv og miljø.

Forestillingen om en genetisk determinisme dukker av og til opp i debatter om evolusjonspsykologi eller human sosiobiologi. Ofte kan den se ut til å springe ut av en feiltolkning av den biologiske litteraturen. Både Edward O. Wilson og Richard Dawkins har f.eks. blitt beskyldt for å forfekte gendeterminsme i sine respektive bøker (bl.a. Sociobiology og Det egoistiske genet), men bøkene uttrykker ikke noe slikt syn. Wilson, Dawkins og andre biologer uttaler seg ofte om effekten arvelige disposisjoner har for adferd, men det er ikke ensbetydende med at slike disposisjoner determinerer adferd. Arvelige effekter utelukker ikke andre påvirkninger, som miljø eller (hos mennesker) bevisste valg. Utsagnene om arvelige effekter er likevel berettiget og viktige for en fullgod forståelse av adferd, siden de under ellers like forhold er med på å bestemme handlinger.