Gallebærslekta
| Gallebærslekta | |||
|---|---|---|---|
 Rødgallebær
| |||
| Nomenklatur | |||
| Bryonia L. | |||
| Populærnavn | |||
| gallbær, gallebær | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | planter | ||
| Divisjon | karplanter | ||
| Klasse | blomsterplanter | ||
| Orden | gresskarordenen | ||
| Familie | gresskarfamilien | ||
| Økologi | |||
| Antall arter: | 12 | ||
| Utbredelse: | vestlige Eurasia, Nord-Afrika; naturalisert andre steder | ||
| Inndelt i | |||
Gallebær (Bryonia) er ei planteslekt i gresskarfamilien.
Artene er flerårige urter som klatrer ved hjelp av ugreinete slyngtråder. De har en kraftig pælerot. Stengelen er ruhåret. Bladene sitter spredt og er grunt håndlappete med tre–fem fliker. Blomstene er enkjønnede, femtallige og sitter enten enkeltvis eller i små klaser i bladhjørnene. Plantene kan være særbu eller sambu. Det er fem begerblad, og kronen er dypt splittet i fem fliker. Hannblomstene har tre pollenbærere, som egentlig er fem. Hunnblomstene har en griffel med et trefliket arr. Frukten er et giftig bær.[1][2]
Hos alle arter unntatt én er bæret rødt eller svart og mindre enn én cm. Bryonia verrucosa på Kanariøyene har bær som er to–fem cm i diameter og oransjegule når de er modne. Frøspredningen skjer med fugler, men transport med vann kan også spille en rolle.[3]
Slekta omfatter ni arter ifølge World Checklist of Selected Plant Families,[4] men andre kilder angir opptil tolv arter. Bryonia cretica deles i tre eller fire underarter, som noen botanikere oppfatter som selvstendige arter. Slekta er utbredt i vestlige Eurasia østover til Sentral-Asia, Pakistan og nordvestlige India, samt i Nord-Afrika og på Kanariøyene. De finnes naturalisert i blant annet USA og New Zealand og kan opptre som invasive arter, som danner et tett teppe og kveler annen vegetasjon. I Norge er to arter funnet som sjeldne ugras: svartgallebær (Bryonia alba) og rødgallebær (Bryonia dioica).[5][3]
Gallebær er en gammel medisinplante og er omtalt av Hippokrates, Dioskorides og Plinius den eldre. Planten inneholder biologisk aktive cucurbitaciner. Uttrekk av rota i alkohol blir kalt Tinctura bryoniae eller Bryoniae radix. I Norge er planten klassifisert som et reseptpliktig legemiddel. Det er usikkert om gallebær har noen medisinsk effekt, men preparatene blir fortsatt brukt i homøopatien.[6][3]
Arter
[rediger | rediger kilde]En oversikt over artene med utbredelse er vist nedenfor. Volz & Renner publiserte i 2009 en fylogeografisk studie basert på DNA fra cellekjerner og kloroplaster. Resultater fra studien er vist i parenteser etter noen arter. Studien bekreftet at eselagurk (Ecballium elaterium) er søsterarten til gallebærslekta.[5][7][3]
- Bryonia acuta (= Bryonia cretica subsp. acuta) – Nord-Afrika, Lampedusa
- svartgallebær (Bryonia alba) – sørøstlige Europa, Vest- og Sentral-Asia; naturalisert i Vest-Europa og USA
- Bryonia aspera – fra Tyrkia og Kaukasia østover til Turkmenistan, Afghanistan, Pakistan og nordvestlige India
- Bryonia cretica (i snever betydning) – det østlige middelhavsområdet (heksaploid, sannsynligvis en hybrid mellom B. dioica og B. syriaca og/eller B. multiflora)
- rødgallebær (Bryonia dioica) (= Bryonia cretica subsp. dioica) – det vestlige og sentrale middelhavsområdet, Vest-Europa; naturalisert andre steder i Europa og i USA og New Zealand.
- Bryonia lappifolia – Tadsjikistan (sannsynligvis synonym for B. monoica)
- Bryonia marmorata (= Bryonia cretica subsp. marmorata) – Korsika, Sardinia (tetraploid, sannsynligvis en autopolyploid art utviklet fra B. dioica)
- Bryonia melanocarpa – Kasakhstan (sannsynligvis synonym for B. monoica)
- Bryonia monoica – Sentral-Asia fra Afghanistan og nordøstlige Iran til Kirgisistan og Pakistan
- Bryonia multiflora – vestlige Iran, nordlige Irak, Syria, sørlige Tyrkia
- Bryonia syriaca – Sinaihalvøya, Israel, Jordan, Libanon, Syria
- Bryonia verrucosa – Kanariøyene (søsterarten til resten av slekta)
Galleri
[rediger | rediger kilde]-
Blomst hos rødgallebær -
Bryonia verrucosa med de spesielle fruktene -
Gallebær som klatrer på barlind -
Del av pælerot
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ B. Mossberg og L. Stenberg (2016). Gyldendals store nordiske flora. Gyldendal. s. 407. ISBN 978-82-05-42485-2.
- ^ «Hundrovor». Den virtuella floran. Arkivert fra originalen 13. juli 2022. Besøkt 20. april 2018.
- ^ a b c d S.M. Volz og S.S. Renner (2009). «Phylogeography of the ancient Eurasian medicinal plant genus Bryonia (Cucurbitaceae) inferred from nuclear and chloroplast sequences» (PDF). Taxon. 58 (2): 550–560. ISSN 1996-8175. JSTOR 27756892.
- ^ «Bryonia». The Plant List. Besøkt 20. april 2018.
- ^ a b T. Henning, N. Holstein og E. von Raab-Straube (2017). «Bryonia». Cucurbitaceae. – In Euro+Med Plantbase - the information resource for Euro-Mediterranean plant diversity. Besøkt 20. april 2018.
- ^ «Svartgallbær og rødgallbær». Urtekildens planteleksikon. Besøkt 20. april 2018.
- ^ «Bryonia». U.S. National Plant Germplasm System. Besøkt 20. april 2018.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Gallebærslekta i Encyclopedia of Life
- (en) Gallebærslekta i Global Biodiversity Information Facility
- (no) Gallebærslekta hos Artsdatabanken
- (sv) Gallebærslekta hos Dyntaxa
- (en) Gallebærslekta hos ITIS
- (en) Gallebærslekta hos NCBI
- (en) Gallebærslekta hos The International Plant Names Index
- (en) Gallebærslekta hos Tropicos
- (en) Kategori:Bryonia – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- Bryonia – detaljert informasjon på Wikispecies
Text is available under the CC BY-SA 4.0 license; additional terms may apply.
Images, videos and audio are available under their respective licenses.
