Friedrich Melchior Grimm
Født		26. sep. 1723[1] Regensburg
Død		19. des. 1807[2][3][4][5] (84 år) Gotha[6]
Beskjeftigelse		Journalist, skribent, musikkritiker, litteraturkritiker, Encyclopédistes, diplomat
Embete		Ambassadør (Frankfurt am Main)
Far		Johann Melchior Grimm
Mor		Sibylla Margarete Grimm
Søsken		Ulrich Wilhelm Grimm
Nasjonalitet		Tyskland
Medlem av		Vitenskapsakademiet i St. Petersburg Det russiske vitenskapsakademi
Friedrich Melchior Grimm på Commons

Friedrich Melchior Baron von Grimm (1723–1807) var en tyskfødt forfatter, journalist, teater- og musikkritiker og diplomat som virket i Paris.

Grimm studerte i Leipzig under Johann Christoph Gottsched. I fikk Grimm ansettelse som privatlærer for prinsen av Sachsen-Gotha i Paris, og ble i tillegg sekretær hos grev August Heinrich von Friesen, en nevø av Moritz greve av Sachsen. I 1755 ble han sekretær hos hertug Ludvig Filip I av Orléans og i 1759–1763 var Grimm Frankfurts sendemann i Paris.

Friesen introduserte Grimm for byens selskapsliv. I august 1749 ble han kjent med Jean-Jacques Rousseau, og via ham med Denis Diderot.^[7] Grimm omgikkes snart de andre av byens philosophes, som Helvétius, Holbach, Alembert og Voltaire.

Med skriftet Le petit prophète de Boemischbroda (1753) kastet Grimm seg inn i buffoniststriden som talsmann for den italienske operastilen. Rollen i operastriden, hans forkjærlighet for ironi og sladder, og ry som en åndfull samtalepartner, førte til at han snart ble en velsett gjest ved hoffet og i salongene til byens politiske og kunstneriske avantgardister. Takket være Grimms overdrevet hvitpudrede ansikt og autoritære stil fikk han tilnavnet Tirant lo Blanc («den hvite tyrannen»).^[8][9][10]

Wolfgang Amadeus Mozart oppholdt seg i Paris ved tre anledninger, 1763–1764, i 1766 og i 1778, tilsammen i 13 måneder. Grimm var hele tiden behjelpelig med å introdusere Mozart for det blaserte parisiske miljøet, men tilslutt skiltes de som uvenner.^[11]

Grimm bidro med flere artikler på Diderot og d'Alemberts Encyclopédie, eksempelvis den innflytelsesrike artikkelen «Poème lyrique» om lyrikk og operalibrettoer, men betydningen hans hviler hovedsakelig på Correspondance littéraire, philosophique et critique (1753–1790), et håndskrevet «ukeblad» som samlet gir en utførlig oversikt over fransk litteratur i årene 1753 til 1790.

Abbed Guillaume Thomas François Raynals skrev Nouvelles littéraires (1747–1755) for hoffet i Sachsen-Gotha, og inspirert av ham begynte Grimm selv å skrive håndskrevne blad som han annenhver uke sendte til rundt femten tyske fyrstehus. For å unngå den franske sensuren ble originalen sendt med ukontrollert diplomatpost til grensebyen Zweibrücken i Rheinland-Pfalz og håndkopiert der. Grimm ble aldri avslørt. Blant abonnentene var Katarina II av Russland og Gustav III av Sverige.

Correspondance ble et av de viktigste «tidsskrift» på 1700-tallet, riktignok med en snever lesekrets. I begynnelsen nøyde Grimm seg med å referere de rådende oppfatninger om litteratur og kunst i Paris, men etterhvert ble kritikken hans mer utfyllende og treffsikker, og han rapporterte om alt som interesserte tidens parisere på områder som politikk, litteratur, kunst, samfunnforhold og religion, men også moter og skandaler. Kritikken hans kunne være noe streng og skeptisk, men likevel treffende. Han uttrykte tidlig uro for at det kunne være en revolusjon under oppseiling, og for de følgene det kunne få for Frankrike.

• Friedrich Melchior Grimm: Briefe von Johann Christoph Gottsched. Som appendiks «Vier Briefe an Luise Gottsched. Mit Erläuterungen und einem Nachwort» Red. Jochen Schlobach og Silvia Eichhorn-Jung, Röhrig, St. Ingbert 1998, ISBN 3-86110-142-4.
• Maurice Tourneux (red.): Correspondance littéraire, philosophique et critique, adressée à un Souverain d’Allemagne. Kraus, Nendeln-Liechtenstein 1968 (Repr. d. Ausg. Paris 1877–1882)
• Eine kleine Betrachtung über die großen Modesträußer. Hemmerde, Halle 1750
• Der kleine Prophet aus Böhmisch-Broda. s. n., Paris 1753
• Jakov Grot (red.): Mémoire Historique sur l’origine et les suites de mon attachement pour l’impératrice Catherine II jusqu’au décès de sa majesté impériale. Historische Gesellschaft, Moskva 1880
• Paris zündet die Lichter an. Literarische Korrespondenz. Hanser, München 1977, ISBN 3-446-12349-0.
  • Ulla Kölving (red.): Correspondance littéraire de F. M. G. Centre international d’étude du XVIIIe siècle, Ferney-Voltaire 2007, for tiden fire bind = år 1753f. (planlagt i 20 bind). tilgjengelig online (PDF; 1,3 MB)
    • Kritikk: Marie Leca-Tsiomis: «Correspondance littéraire de Friedrich Melchior Grimm» i tidsskriftet Recherches sur Diderot et sur l’Encyclopédie Numéro 43, Varia

• (de) Richter: «Grimm, Friedrich Melchior». I Allgemeine Deutsche Biographie (ADB). Bind 9, Duncker & Humblot, Leipzig 1879, s. 676–678.
• (de) Wilmont Haacke: «Grimm, Friedrich Melchior Freiherr von.» I Neue Deutsche Biographie (NDB). Bind 7, Duncker & Humblot, Berlin 1966, ISBN 3-428-00188-5, s. 86–88 (digitalisering).

• (en) Friedrich Melchior Grimm – kategori av bilder, video eller lyd på Commons

(de) Wikiquote: Friedrich Melchior Grimm – Sitater

• (de) Verk av og om Friedrich Melchior Grimm i katalogen til det tyske nasjonalbiblioteket
• (de) Friedrich Melchior Grimm i Deutsche Biographie
• Melchior, baron de Grimm i Larousse Dictionnaire de la musique
• Friedrich Melchior Grimm, aphorismen-archiv.de
• Wolf Lepenies: Der weiße Tyrann, Süddeutsche Zeitung 17. mai 2010