Extended play
Extended play, EP eller EP-plate er musikalske plateutgivelser som er for korte til å kvalifisere som musikkalbum, og for lange til å kvalifisere som en single (SP). Normalt har et album åtte til tolv spor eller er på rundt førti minutter spilletid, mens en EP typisk har fire til seks spor.
Begrepet (og utgivelsesformen) var mye brukt i 1950- og 1960-årene, og er også mye brukt i dag, spesielt på vinylmarkedet. Det amerikanske markedet for EP-er falt sammen i 1960-årene (hvilket er grunnen til at The Beatles' Magical Mystery Tour fra 1967[1] kom som EP i Storbritannia, men utvidet til LP i USA[2]).
Begrepene single, EP og LP på vinylformatet var lette å skille fra hverandre inntil maxisingelen ble oppfunnet; en maxisingel spilles normalt på 45 rpm (som en singel eller EP), men er i 12"-format (som en LP).[trenger referanse]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ «The Beatles' 'Magical Mystery Tour' Gets DVD, Blu-Ray Release». Rolling Stone (engelsk). 22. august 2012.
- ^ In the US, the double-EP format was not considered viable so instead, Capitol Records created an album by placing the six songs from the EP on side one of an album and drawing side two from the titles that had appeared on singles in 1967
Text is available under the CC BY-SA 4.0 license; additional terms may apply.
Images, videos and audio are available under their respective licenses.
