Det serbiske alfabetet er en variant av det kyrilliske alfabetet. Det består av 30 tegn som tilsvarer hver sin lyd, det vil si at alfabetet er ortofont. Det ble konstruert av Vuk Stefanović Karadžić i 1818 ved at han tilpasset det tidligere brukte russiske alfabetet for at det skulle være mer hensiktsmessig for serbisk.

I 1868 ble alfabetet formelt anerkjent i Serbia. I dag er det offisiell skriftform i Serbia, Montenegro og Bosnia-Hercegovina. I Serbia har alfabetet status som offisiell skriftform i kraft av grunnlovens artikkel 10, men det er i lov med lavere rang (formell lov) fastsatt at også det latinske alfabetetet kan brukes i offisielle sammenhenger.^[1] I Montenegro er skriftformene sidestilt i grunnloven.^[2] I Bosnia-Hercegovina er skriftformene også sidestilt, men dette er ikke regulert i grunnloven. Det er imidlertid slått fast i domstolslovgivningen.^[3][4]

Sammenlignet med det russiske alfabetet er enkelte overflødige tegn utelatt, blant annet ю, й, ъ, ь, щ og я. De nye tegnene er ћ, ђ, љ, њ, ј og џ, der љ, њ, ј og џ også brukes i makedonsk. De to resterende, ћ og ђ brukes ikke i noen andre kyrilliske alfabet.