Sultanene for Det osmanske riket førte sitt stiliserte navnetrekk, kalt tugra, som rikets emblem i stedet for den europeiske riksvåpentradisjonen. Et egentlig riksvåpen ble første gang vedtatt 17. april 1882 av sultanen Abd-ul-Hamid II. Det er fullstappet med symbolikk. Noen få av de grafiske elementene ble beholdt i den tyrkiske republikkens emblem, skjoldets fasong, den oppovervendte halvmånen og stjernen.

Emblemets øverste del symboliserer statslederen, med sultanens tugra omgitt av solstråler og et banner i form av en oppovervendt grønn halvmåne. Banneret har teksten «Herskeren over Det osmanske rike, Sultan Abdülhamit, som setter sin lit til Gud». Grønt er islams farge.

Den sentrale delen symboliserer staten og kronen. Skjoldet sentralmotiv er en stilisert gull sol. Skjoldets kant er rød med gull stjerner. Antallet stjerner har variert mellom åtte og tolv. Over skjoldet er Osman Gazis turban, tilsvarende en krone og et symbol for den tyrkiske tronen og ambisjonen om verdensherredømmet.

Omkring skjoldet henger to flagg, Anatolia og de andre asiatiske eyaletes^[1] røde flagg med hvit halvmåne og stjerne, og Rumelias^[1] grønne flagg med tre hvite halvmåner.

Utenfor flaggene stikker det ut våpen og symboler. Ovenfra og nedover til venstre:

• Spyd
• Enkeltbladet hellebard
• Dobbeltbladet hellebard
• Spyd
• Sabel
• Kanon med tre kuler
• Sverd
• Trompet (?)
• Septer

Ovenfra og nedover til høyre:

• Spyd
• Rifle med bajonett
• Enkeltbladet hellebard
• Revolver
• Vekt
• To bøker: Koranen øverst, Sunna under
• Overflødighetshorn med blomster
• Anker

Under skjoldet er det gull filigransmønster. I mønsteret en oppsats av en fakkel, et blåseinstrument («zurna»), og et pilekogger. Nederst henger fem ordensmedaljer. Fra heraldisk venstre mot høyre:

• Şefkat-ordenen,
• Osmanieordenen,
• Æresordenen,
• Mecidi-ordenen,
• Nişan-ı Ali-ordenen.^[2]