De fire bøker og fem klassikere (klassisk kinesisk: 四書五經, forenklet kinesisk: 四书五经, pinyin: Sìshū Wŭjīng) er de autoritative skrifter for den kinesiske konfucianisme. De kalles også konfucianismens kanoniske skrifter. I det keiserlige Kina var de fire bøker og fem klassikere pliktstudium for de konfucianske lærde som ønsket å bli embedsmenn i regjeringsverket. Enhver politisk diskusjon hadde disse som referanseramme, og man kunne ikke bli mandarin og heller ikke høyere offiser uten å kjenne disse tekstene meget godt.

De fire bøker er konfucianske klassiske tekster som filosofen Zhu Xi utvalgte under Song-dynastiet som en introduksjon til konfucianismen.

• Den store lærdom, som er et kapittel fra Riteboken;
• Læren om middelveien, som er et annet kapittel fra Riteboken
• Konfucius' Samtaler, som er et verk på tyve kapitler med dialoger mellom Konfucius og hans disipler, nedtegnet av senere konfucianske lærde
• Mencius, som er en bok med samtaler mellom filosofen Mencius og noen av kongene på hans tid.

De fem klassikere er en corpus bestående av fem gamle kinesiske tekster brukt innen konfucianismen til studier. Ifølge tradisjonen ble de kompilert av Konfucius selv.

• Yijing, Forandringenes bok (en beskrivelse av I Ging)
• Shijing, Sangenes bok (en samling av gamle folkesanger)
• Liji, Riteboken (om ritene som regulerte den sosiale og religiøse hverdag, forfedrekulten, omgangen med konge og øvrighet)
• Shujing, Kunngjøringsboken (kommentert samling av lover og dekreter)
• Chūn Qiū, Vår- og høstannalene (Staten Lus historiekrønike).

• Musikk-klassikeren omtales noen ganger som en sjette klassiker i serien, men den var gått tapt innen Han-dynastiets tid.

• Hsin-chung Yao: An Introduction to Confucianism (New York: Cambridge University Press, 2000).
• Daniel K. Gardner: The Four Books: The Basic Teachings of the Later Confucian Tradition. Indianapolis: Hackett, 2007. ISBN 9780872208261.