Cheng-Han (tradisjonell kinesisk: 成漢; forenklet kinesisk: 成汉; pinyin: Chéng-Hàn) regnes som et av sekstenkongerikene i Kinas historie, og var det første av disse som ble opprettet.

Det eksisterte samtidig med Jìn-dynastiet, og alle dets herskere kalte seg for keisere. Chéng-Hàn representerte egentlig to stater: Chéng, opprettet i 304 av Li Xiong, og Hàn, opprettet i 338 av Li Shou. Siden begge disse statene ble styrt av Lǐ-familien av bā-etnisiteten, slo kinesiske historikere dem ofte sammen til én enkelt Chéng-Hàn stat.^{[trenger referanse]} Herskerfamilien har også blitt beskrevet som ba-di, siden den var opprinnelig ba'er fra dagens Sichuan som hadde bosatt seg blant diene i dagens Gansu. Vestlige kilder refererer ofte til dem som to ulike stater.^{[trenger referanse]} Hvorvidt dette er riktig eller ikke er diskuterbart; da Li Shou krevde tronen i 338, regnet han ikke Li Xiongs familie som sine forgjengere, og selv om han fortsatte dyrkelsen av Li Xiong, holdt han den i et separat tempel.^{[trenger referanse]} Li Shous sønn Li Shi anerkjente derimot de tidligere keiserne som sine forgjengere.

Man regner vanligvis med at Chéng-Hàn ble oppretta i 304, men til tross for dette hadde Li Te erklært et nytt æranavn i 303, og enkelte kinesiske historikere har regnet selverklæringen av ett nytt æranavn for å være et symbol på et nytt rike, men på den tida krevde ikke Li Te å være keiser eller å ha andre spesielle titler.^{[trenger referanse]}

• Thomas J. Barfield: The Perilous Frontier: Nomadic Empires and China. Blackwell, Cambridge MA/Oxford 1989
• Albert E. Dien: Six Dynasties Civilization. Yale University Press, New Haven/London 2007.
• David A. Graff: Medieval Chinese warfare, 300–900. Routledge, London 2002
• Piero Corradini. The Barbarian States in North China. s. 163–232.