Bytte er et begrep som har flere definisjoner og kan brukes i mange sammenhenger. Det kan være noe to likeverdige individer bytter med hverandre, eller noe en eller flere røver eller tar med makt eller list.

Et bytte (fra norrønt býti via lt. büte)^[1][2] er i zoologisk forstand en organisme som blir jaktet på av en annen organisme, som oftest for å bli drept og fortært (spist) som mat. Organismene blir i så måte først et bytte (et mål for jakten) i det øyeblikk de blir jaktet på av andre. Typiske dyr som jaktes av andre kalles gjerne byttedyr. I så måte kan for eksempel elg (Alces alces) kalles et typisk byttedyr for ulv (Canis lupus), mens lemen (Lemmus lemmus) er et typisk byttedyr for eksempelvis fjellrev (Vulpes lagopus) og snøugle (Bubo scandiacus) med flere.

Byttedyrene står i så måte under predatorene i næringskjeden.

Et bytte er i sosialantropologien ei sosial samhandling, der ulike aktører bytter et gode mot et annet gode.^[3][4] Et bytte kan være økonomisk, slik økonomiske aktører bytter penger mot varer eller tjenester på et marked, eller et bytte kan være symbolsk, slik to mennesker utveksler gaver. En kan også se på kommunikasjon som en form for bytte, slik mange såkalte bytteteoretikere gjør; mest kjent er kanskje de nordamerikanske bytteteoretikerne George Homans og Peter Blau.

Bytter finner sted i byttesfærer, og i moderne samfunn foregår økonomiske bytter gjerne på markeder, der en ikke bytter varer mot varer, men varer mot penger. Et kjennetegn ved moderne markedsøkonomier er at byttesfærene blir utvida, slik at stadig flere ting kan byttes mot penger. Men av og til blir også byttesfærene innskrenka. Vi har for eksempel i Norge i de siste åra hatt diskusjoner om en ikke lenger lovlig skal kunne bytte til seg seksuelle tjenester mot penger.