Markedsøkonomi
Markedsøkonomi er en samfunnsøkonomisk koordineringsform der markedet og fri konkurranse bestemmer priser på og fordeling av knappe ressurser og goder ved hjelp av markedskrefter som tilbud og etterspørsel. Privat sektor er eier av bedriftene, som konkurrerer om å levere de varene og tjenestene forbrukerne vil ha (etterspør). Myndighetene griper sjelden direkte inn for å påvirke markedsutviklingen i en bestemt retning. Markedsøkonomi blir ofte assosiert med liberalistiske eller kapitalistiske stater.
Markedsøkonomien er den sterkeste mekanismen for å bryte ned likhet som menneskeheten noen gang har skapt.[1]
John Dunn, professor, Cambridge
Markedsøkonomi er det «motsatte» av planøkonomi. Ingen av disse organiseringsformene eksisterer imidlertid i ren form i noe samfunn. Staten vil normalt forsøke å regulere de største utslagene av konjunktursvingninger ved lovgivning og skatter for at økonomien skal holde seg stabil og forutsigbar på lang sikt.
Adam Smith
Ifølge den britiske økonomen Adam Smith på 1700-tallet representerte markedets frie krefter «den usynlige hånd» som en selvregulerende mekanisme som koordinerte økonomien til alles beste. Mange ser på USA i dag som et samfunn der markedsøkonomien er den dominerende økonomiske koordineringsform. Men det kan pekes på at på 1930-tallet, ble mange amerikanske bedrifter slått sammen til så store enheter at de nærmest ble monopolister i sine markeder, også i verdensmålestokk og altså stikk motsatt av fri konkurranse. Denne kartellvirskomheten ble dermed, som en parallell til den usynlige hånd, kalt «den synlige hånd» der ledelseshierarki og overordnede, koordinerte planer var styrende prinsipper som tilsvarer tankegang i kommunistiske regimer i planøkonomier.
Nyklassisme
Sentralt i markedsøkonomien er den nyklassiske visjonen som ble formet på slutten av 1800-tallet. Visjonen går ut på at samtidig med nyskapning innenfor industrien skulle økonomien vokse i harmonisk likevekt mellom knapphet og individuelle valg. Sentral for disse ideene var Alfred Marshall og hans bok Principles of Economics. Nyklassisk økonomi tar utgangspunkt i individet som søker lykke og unngår smerte. Videre defineres verdien til en vare som en dynamisk størrelse tilsvarende bruksverdien og som bestemmende for markedsverdien. Nyklassikerne brøt dermed både med klassikerne og marxismen. I naturvitenskapens ånd ble det utarbeidet teoretiske modeller for nytteverdi og grenseverdi ved knapphet. Markedet ville regulere tilbud og etterspørsel ved at prisene varierte.
Joseph Schumpeter
Markedsøkonomiens suksesshistorie fikk en alvorlig knekk i mellomkrigstiden, da hverken keynesianisme eller nyklassisk økonomisk teori kunne hindre deflasjon og depresjon. Tvert imot ble muligens krisen forsterket ved å øke pengemengden. Joseph Schumpeter kritiserte klassiske og nyklassiske økonomer for å være for statiske og kun var opptatt av hvordan lønn, pris og arbeidsledighet tilpasset seg markedet. Han reviderte disse teoriene for å forklare hva som gav grunnlaget for økonomisk vekst, og han rettet da oppmerksomheten mot innovasjon av varer og produksjonsmetoder. I Schumpeters teoretiske byggverk er det ikke de gode tidene som skaper de nye tekniske eller organisatoriske løsningene.
Se også
Referanser
- ^ Hobson 2015, s. 21
Kilder
- Amdam, Gran, Hansen, Songer: Markedsøkonomienes utvikling. 2 utgave. 2005 ISBN 82-450-0238-0
- Hobson, Rolf, Europeisk politisk historie 1750–1950, Cappelen Damm Akademisk, 2015, ISBN 978-82-02-24316-6
Text is available under the CC BY-SA 4.0 license; additional terms may apply.
Images, videos and audio are available under their respective licenses.
