Bainbridge Colby
| Bainbridge Colby | |||
|---|---|---|---|
.jpg) | |||
| Født | 22. des. 1869[1][2][3][4] St. Louis | ||
| Død | 11. apr. 1950[2][3][4] (80 år) Bemus Point | ||
| Beskjeftigelse | Diplomat, advokat, politiker | ||
| Utdannet ved | Williams College Columbia University Columbia Law School New York Law School | ||
| Parti | Det republikanske parti | ||
| Nasjonalitet | USA | ||
| Medlem av | Phi Beta Kappa | ||
| 43. utenriksminister i USA | |||
| 1920–1921 | |||
| President | Woodrow Wilson | ||
| Forgjenger | Robert Lansing | ||
| Etterfølger | Charles Evans Hughes | ||
Bainbridge Colby (født 22. desember 1869 i St. Louis i Missouri, død 11. april 1950 i Bemus Point i New York) er en tidligere amerikansk advokat og politiker, kjent som landets 43. utenriksminister i perioden mars 1920 til mars 1921 og som den siste utenriksministeren under president Woodrow Wilson.
Biografi
Colby studerte ved Williams College før han gikk videre med rettsstudier ved Columbia Law School og New York Law School (uteksaminert 1892). Han innledet deretter sin karriere som advokat i New York, hvor han også var medlem av underhuset i delstaten New Yorks lovgivende forsamling, New York State Assembly, i perioden 1901 til 1902.
I 1914 stilte Colby til valg som guvernør i New York på vegne av det progressive partiet, men tapte til fordel for den republikanske James Wolcott Wadsworth jr. Han stilte til valg for den samme posisjonen i 1916 med støtte både fra det progressive partiet og det uavhengige partiet, men tapte også dette valget til fordel for republikanske William M. Calder. Colby ble deretter utnevnt til spesialmedarbeider for justisminister Thomas Watt Gregory for arbeid med antitrust i 1917, og representerte siden USA i de allierte statenes konferanse i Paris samme år.
Colby tjenestegjorde som USAs utenriksminister under president Woodrow Wilson i perioden mars 1920 til mars 1921. Til forskjell fra sin forgjenger Robert Lansing støttet han presidentens politikk fullt ut. Colby var også en talsmann for Folkeforbundet. Han ville ikke erkjenne det nye kommunistiske styret i Russland etter revolusjonen i 1917, en politikk som det offisielle USA også fulgte helt til 1933. Han var partner i Wilsons advokatbyrå i perioden 1921 til 1923, og etter at han gikk av som minister fortsatte han som advokat helt til han gikk av med pensjon. Colby døde, som den siste gjenlevende fra Wilson-administrasjonen, av alderdom den 11. april 1950 i Bemus Point i New York.
Referanser
- ^ MAK, PLWABN-ID 9810655805405606[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b GeneaStar, GeneaStar person-ID colbyb[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Find a Grave, Find a Grave-ID 10505367, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w6nz8hmp, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
Eksterne lenker
- (en) Bainbridge Colby – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Bainbridge Colby – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
- Millercenter.org – Bainbridge Colby (1920–1921) – Biografien til Colby hos Miller Center of Public Affairs.
Text is available under the CC BY-SA 4.0 license; additional terms may apply.
Images, videos and audio are available under their respective licenses.
