Skulderavfyrt luftvernmissil (engelsk man-portable air-defense system) er eit lett luftvernmissil til bruk i små militære einingar. Dei kan nyttast til å skyte ned lågtflygande fly og helikopter.

Missilet vart utvikla på 1940-talet og fått stor merksemd dei siste 30 åra fram til 2017 fordi ei rad kommersielle fly har vorte nedskotne av desse missila.^[1]

25 land, inkludert Sverige, UK, USA og Russland produserar slike missil.^[2][3] Innehav, eksport, kjøp og salg av slike våpen er strengt kontrollert, av di dei er så farlege for sivil luftfart.^[4][5]

Missila er omlag 1,5-1,8 meter lange og veg 18 kilo. Dei kan avfyrast på 10 kilometers hald og skotvidda er 6 kilometer med maksimal høgde 5000 meter. Fly i 6000 meters høgde er relativt trygge.^[6] bortsett frå FIM-92 Stinger (1996 versjon) som har ei skotvidde på 7600 meter.^[7]

SA-18 (Igla) missilet med avfyringsrøyr og gripehandtak - pluss ein SA-16 (Igla-1) missil og avfyringsrøyr

1. ↑ Footnote 1 in original source (CRS RL31741): "Shoulder-fired SAMs have been used effectively in a variety of conflicts ranging from the Arab-Israeli Wars, Vietnam, the Iran-Iraq War, to the Falklands Conflict, as well as conflicts in Nicaragua, Yemen, Angola, and Uganda, the Chad-Libya Conflict, and the Balkans Conflict in the 1990s. Some analysts claim that Afghan mujahedin downed 269 Soviet aircraft using 340 shoulder-fired SAMs during the Soviet-Afghan War and that 12 of 29 Allied aircraft shot down during the 1991 Gulf War were downed by MANPADS."
2. ↑ CRS RL31741 page 1
3. ↑ Wade Bose, "Wassenaar Agreement Agrees on MANPADS Export Criteria", Arms Control Today, January/February 2001, p. 1., quoted in CRS RL31741
4. ↑ MANPADS Proliferation - FAS, arkivert frå originalen 31. august 2006, henta 20. mars 2017 
5. ↑ The proliferation of MANPADS - Jane's
6. ↑ name=schaffer
7. ↑ http://www.designation-systems.net/dusrm/m-92.html