Zaporizjzjakosakkene, eller bare zaporozjaer^{[trenger referanse]} (ukrainsk: Запорожці Zaporozjtsi, polsk Kozacy zaporoscy) var ukrainske kosakker som bodde nedenfor strykene i Dnipro, området som ble kalt De store engene i Sentral-Ukraina. I dag er deler av området underlagt vann av Kakhovkareservoaret.

Zaporizjzja sitsj vokste raskt på 1400-tallet da livegne bønder flyktet fra mer kontrollerte deler av Det polsk-litauiske samvelde og opprettet en politisk enhet med et parlamentarisk system som styre. Fra 1500- til 1700-tallet var zaporizjzjakosakkene en sterk politisk og militær styrke som utfordret styresmaktene i Polen-Litauen, Tsarrussland, Det osmanske rike og den osmanske vasallstaten Krimkhanatet. Hæren gjennomgikk en rekke konflikter og allianser med de tre maktene før de falt under den russiske sentralmakt og til slutt ble oppløst med tvang sent på 1700-tallet av Det russiske rike. Det meste av befolkningen ble flyttet til Kuban-området sør i Det russiske rike. Kosakkene spilte der en viktig rolle i å forsvare riket mot aggressive kaukasiske folk og til gjengjeld fikk de mye frihet av tsarene.

Navnet Zaporizjzja kommer av plasseringen av festningen deres i Zaporizjzja, som betyr «landet hinsides strykene».

• (en) Zaporozhian Cossacks – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• Zaporizhian Cossaks på Encyclopedia of Ukraine