Glencore Nikkelverk
| Glencore Nikkelverk | |||
|---|---|---|---|
| Etablert | 1910[1][2] | ||
| Morselskap | Glencore | ||
| Hovedkontor | Kristiansand[3] | ||
| Land | Norge | ||
| Nettsted | nikkelverk.no (en)[2] | ||
 Glencore Nikkelverk 58°08′21″N 7°58′20″Ø | |||
Glencore Nikkelverk (tidligere Xstrata Nikkelverk AS og Falconbridge Nikkelverk) er et raffineringsverk i Kolsdalen utenfor Kristiansand sentrum. Verket ble grunnlagt i 1910, og ble i 2006 kjøpt av Xstrata som siden er fusjonert med Glencore. Verket foredler nikkel, kobber og kobolt, samt mindre mengder edelmetaller som finnes i råvarene. Svovelsyre produseres som et biprodukt.
Med omkring 500 ansatte er bedriften blant Sørlandets største industriarbeidsplasser. Glencore Nikkelverk er det største nikkelverket innenfor EU/EØS-området, og leverer 7 prosent av verdens nikkelproduksjon.[4] I 2007 ble det eksportert nikkel for vel 20 milliarder kroner.[5]
Historie
[rediger | rediger kilde]Bedriften ble grunnlagt som Kristiansands Nikkelraffineringsverk A/S i 1910 av blant andre Samuel Eyde, Anton Grønningsæter, Jacob Børresen og Victor Hybinette. Hybinette hadde oppfunnet og tatt patent på en prosess for raffinering av nikkel ved elektrolyse: Hybinette-prosessen.[6] Hybinette-prosessen var i bruk helt til 1975, da den ble erstattet av den såkalte KL-prosessen, som fremdeles er i bruk i en modifisert utgave (KLA-prosessen).[7]
Råvarene til verket kom i begynnelsen fra Flåt gruver ved Evje, rundt 70 km nord for Kristiansand, hvor det ble utvunnet nikkelmalm fra 1872 til 1946.[8] Allerede i tiden etter første verdenskrig var det imidlertid klart at gruvene ikke kunne levere like mye som nikkelverket trengte.[9] Verket opplevde også en større brann, og slet med lave nikkelpriser på verdensmarkedet og generelt vanskelige økonomiske tider. I 1929 takket eierne derfor ja til et oppkjøpstilbud fra kanadiske Falconbridge Nickel Mines, og verket ble hetende Falconbridge Nikkelverk AS. Falconbridge hadde oppdaget store forekomster av nikkelholdig malm i Sudbury, Canada, som kunne sendes til Kristiansand for raffinering.[9]
Allerede i 1966 installerte verket databasert prosesstyring, angivelig som den første bedriften i Norge.[6] Med videre effektivisering har bemanningen gått ned fra rundt 1 600 personer i 1974 til rundt 500 i 2008, samtidig som produksjonen har blitt tre ganger så stor, utslippene til luft og vann har blitt nesten borte, og strømforbruket har blitt redusert med 60 %.[5]
I oktober 2006 ble Falconbridge Ltd kjøpt opp av Xstrata. 7 år senere, i 2013, fusjonerte Xstrata med Glencore. Glencore sysselsetter nær 190 000 og har virksomheter innenfor et vidt spekter av næringer,- mineraler og gruver, olje, korn, produksjon av metaller etc. I dag markedsfører bedriften seg som Glencore Nikkelverk AS.[10]
Produksjon og prosess
[rediger | rediger kilde]Raffineriet har kapasitet til å foredle 92 000 tonn nikkel, 39 000 tonn kobber og 5 200 tonn kobolt årlig. Verket raffinerer også sølv, gull og andre verdifulle metaller som finnes i mindre mengder i råvarene. Fra svoveldioksid som dannes i røsteprosessen, produseres det 115 000 tonn svovelsyre.[11] 100 % av produksjonen eksporteres.
Råstoffet er sulfidholdig malm fra Sudbury i Canada, som inneholder jern, nikkel, kobber, kobolt, platina og andre tunge metaller. I Canada anrikes malmen gjennom flotasjon, og jern fjernes gjennom magnetisk separasjon. Resultatet er en såkalt «matte» som inneholder rundt 52 % nikkel, 24 % kobber, 21 % svovel og 1 % kobolt, og denne sendes til nikkelverket i Kristiansand.[12]
Prosessen i Glencore Nikkelverk starter med at matten blir knust til et fint pulver, som blir sendt til en klorlutingsprosess. I prosessen dannes en nikkelrik kloridoppløsning, og litt forenklet er den viktigste reaksjonen
- Ni3S2 + 3Cl2
3Ni2+ + 6Cl- + 2S.
Kloridoppløsningen vil også inneholde kobolt, som skilles ut i en væske-væske-ekstrasjonsprosess. Etter noen rensesteg står man igjen med en ren nikkelkloridløsning, som sendes til elektrolyse for å gi rent nikkel.
Uløst materiale fra klorlutingsprosessen er i hovedsak kobbersulfider, som blir omdannet til kobberoksid i en røsteprosess (oppvarming med tilgang på oksygen). Igjen, litt forenklet;
- 2CuS + 3O2 2CuO + 2SO2.
Kobberoksidet løses så i svovelsyre, for å gi en elektrolyttløsning;
- CuO + H2SO4 Cu2+ + SO2−
4 + H2O,
som kan elektrolyseres for å gi rent kobber.[13] I praksis er det en rekke prosessteg involvert for også å skille ut kobolt og edelmetaller, og for å øke renhetsgraden av hvert metall.[7][12][14]
Overskuddsenergi fra svovelsyrefabrikken leveres til fjernvarmeanlegget til Agder Energi.
Se også
[rediger | rediger kilde]Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Research Organization Registry Data (ROR release v1.19)[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Utgave 2017-05-22 av GRID[Hentet fra Wikidata]
- ^ GRID-ID grid.457930.c[Hentet fra Wikidata]
- ^ Lie, Øyvind (10. mars 2012). «EU-regel truer nikkelverkets eksistens». Teknisk Ukeblad.
- ^ a b Fædrelandsvennen 18. januar 2008, første del, side 12
- ^ a b [død lenke].pdf Bedriftsbrosjyre Xstrata Nikkelverk AS, Teknologi, mennesker og miljø, juni 2010[død lenke]
- ^ a b NIVA-rapport 4334-2001[død lenke], Vedlegg D. Industridata, D.3 Falconbridge Nikkelverk AS, s. 49
- ^ Flåt nikkelgruve i Evje, Avtrykk.no, 25.6.2019
- ^ a b «Xstrata Nickel : Historie». Arkivert fra originalen 8. juli 2013. Besøkt 4. oktober 2012.
- ^ «Historie». Glencore Nikkelverk. Arkivert fra originalen 24. september 2020. Besøkt 17. mai 2020.
- ^ «Xstrata Nickel: Produkter». Arkivert fra originalen 17. desember 2013. Besøkt 4. oktober 2012.
- ^ a b Edvald Reidar Stølevik (2011). «Nikkel kobber og kobolt fra nedslag av asteroide i Canada» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 17. desember 2013.
- ^ «Falconbridge – en oversikt». 9. klasse ved Samfundets skole, Kristiansand. februar 2000. Besøkt 4. oktober 2012.
- ^ Falconbridge-prosess i Metallurgisk ordbok Arkivert 2. mai 2012 hos Wayback Machine.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Offisielt nettsted
- (no) Glencore Nikkelverk på Facebook
- (no) Glencore Nikkelverk på Instagram
- (no) Glencore Nikkelverk på LinkedIn
- (no) Glencore Nikkelverk på YouTube
- (no) Arkiv etter Glencore Nikkelverk på Arkivportalen
Text is available under the CC BY-SA 4.0 license; additional terms may apply.
Images, videos and audio are available under their respective licenses.
