Linwood Wray Carlton (født 18. juni 1937 i Wallace i Nord-Carolina) er en tidligere running back i amerikansk fotball som spilte på profesjonelt nivå i USA og Canada.

Carlton kom ikke til enighet med Philadelphia Eagles etter at laget valgte ham i NFLs draft i 1959, og Carlton endte opp med å signere kontrakt med Toronto Argonauts i Canadian Football League (CFL) istedenfor. Hans karriere i Canada varte i fire kamper før han avslo et bytte til BC Lions og reiste hjem. Han endte opp med å signere med American Football Leagues (AFL) Buffalo Bills, hvor han spilte en rolle i et utsoppelig backfield sammen med Elbert «Golden Wheels» Dubenion og senere Carlton Chester «Cookie» Gilchrist.

Den 18. september 1960, Buffalos første hjemmekamp som endte i et 27–21 tap mot Denver Broncos, ble Carlton historisk i andre kvarter da han scoret Buffalos første touchdown noensinne med et løp på 1 yard. I løpet av sin første sesong i Buffalo hadde Carlton totalt 1 010 yards fra scrimmage, 533 på løp og 477 fra pasninger. Carlton valgte å pensjonere seg etter 1963-sesongen, men signerte ny kontrakt med Bills i juli 1964.^[1]

I 1964 og 1965 spilte han en stor rolle i Bills’ to strake ligatitler. Han var konsekvent blant ligaens beste spillere på løp og ledet i touchdowns på løp i 1965. I 1965 og 1966 ble han utnevnt American Football League Eastern Division All-Star. Carlton ledet Bills på løp gjennom lagets periode i AFL med 4,1 yards på løp. Han ble kuttet i sesongoppkjøringen i 1968; sammen med Dubenion (som pensjonerte seg etter 1968-sesongen) var han en av de to siste spillerne fra Bills’ spillerstall i åpningssesongen.

Carlton ble innlemmet i The Greater Wilmington Sports Hall of Fame i 2008^[2] og North Carolina Sports Hall of Fame i 2012.^[3]