William Stephen Ian Whitelaw
Født		28. juni 1918[1][2][3][4] Edinburgh Nairn[5]
Død		1. juli 1999[1][2][3][4] (81 år) Penrith
Beskjeftigelse		Politiker
Embete		Liste over Storbritannias visestatsministre (1979–1988) leder av Overhuset (1983–1988) Storbritannias innenriksminister (1979–1983) Shadow Home Secretary (1976–1979) Chairman of the Conservative Party (1974–1975) Secretary of State for Employment (1973–1974) liste over ministre for Nord-Irland (1972–1973) leder av Underhuset (1970–1972) Conservative Chief Whip (1964–1970) Medlem av Det kongelige råd Medlem av Storbritannias 49. parlament (Storbritannias 49. parlament, Penrith and The Border, 1983–1983) member of the 48th Parliament of the United Kingdom (Storbritannias 48. parlament, Penrith and The Border, 1979–1983) member of the 47th Parliament of the United Kingdom (Storbritannias 47. parlament, Penrith and The Border, 1974–1979) member of the 46th Parliament of the United Kingdom (Storbritannias 46. parlament, Penrith and The Border, 1974–1974) member of the 45th Parliament of the United Kingdom (Storbritannias 45. parlament, Penrith and The Border, 1970–1974) member of the 44th Parliament of the United Kingdom (Storbritannias 44. parlament, Penrith and The Border, 1966–1970) member of the 43rd Parliament of the United Kingdom (Storbritannias 43. parlament, Penrith and The Border, 1964–1966) member of the 42nd Parliament of the United Kingdom (Storbritannias 42. parlament, Penrith and The Border, 1959–1964) member of the 41st Parliament of the United Kingdom (Storbritannias 41. parlament, Penrith and The Border, 1955–1959) Shadow Secretary of State for Employment (1974–1974)
Utdannet ved		Trinity College Winchester College Wixenford School
Ektefelle		Celia Whitelaw, Viscountess Whitelaw (1943–)[6]
Far		William Whitelaw[7]
Mor		Helen Russell[7]
Barn		Susan Cunliffe-Lister[7] Carolyn Meliora Whitelaw[7] Mary Whitelaw[7] Pamela Whitelaw[7]
Parti		Det konservative parti
Nasjonalitet		Storbritannia Det forente kongerike Storbritannia og Irland (–1927) (avslutningsårsak: Royal and Parliamentary Titles Act 1927)
Gravlagt		Cumbria
Utmerkelser		Military Cross Tistelordenen Companion of Honour
Våpenskjold
William Stephen Ian Whitelaw på Commons

William Stephen Ian Whitelaw, 1. vicomte Whitelaw (født 28. juni 1918 i Edinburgh i Skottland i Storbritannia, død 1. juli 1999 i Penrith) var en britisk konservativ politiker, som hadde sittet i en lang rekke av de britiske ministerpostene. Han ble mest kjent som innenriksminister og visestatsminister.

Faren hans ble drept under den første verdenskrig, rett etter han ble født.

Whitelaw ble blant annet utdannet ved Winchester College og Trinity College i Cambridge.

Han slåss mot aksemaktene under den andre verdenskrigen, tjenestegjorde med Scots Guards og kommanderte stridsvogner i Normandie etter D-dagen i 1944.

Innen den andre verdenskrigen var over hadde han nådd graden major. Han ble tildelt medaljen Military Cross for sin innsats i Caumont i Frankrike. Et fotografi av feltmarskalk Bernard Montgomery som fester medaljen til brystet hans, ble tatt med da Whitelaw skrev sine memoarer.

Etter at den andre verdenskrig var over i Europa ble Whitelaw og hans enhet beordret til å ta del i invasjonen av Japan sammen med de amerikanske styrkene. Men Stillehavskrigen tok slutt før denne ordren kunne iverksettes. I stedet ble han sendt til Palestina for en kort stund, før hasn forlot hæren i 1946 for å kunne ta vare på eiendommer han hadde arvet fra sin bestefar.

Han ble medlem av det britiske parlamentet for distriktet Penrith and The Border ved parlamentsvalget i 1955, og han representerte denne valgkretsen i sine nærmere 30 år i politikken. Han ble utnevnt til leder for det britiske Underhuset i 1970. Han ble også utnevnt til Det kongelige råd i januar 1967.

Etter innføring av direkte styre av Nord-Irland ble han utpekt til den første statssekretær for Nord-Irland i mars 1972 og han tjenestegjorde i dette embetet frem til november 1973. I sin tid i Nord-Irland innførte han «Special Category Status» på alle paramilitære fanger.^{[trenger referanse]} Han forsøkte også å forhandle med den provisoriske irske republikanske hæren IRA, men disse forhandlingene mislyktes.^{[trenger referanse]}

Etter valget i 1979 ble han utnevnt til både innenriksminister og visestatsminister i statsminister Margaret Thatchers nye regjering. Under Falklandskrigen mellom april og juni 1982 var han en av hennes nærmeste rådgivere.^{[trenger referanse]} Derutover var han statsministerens rådgiver under valgkampen i 1983 som gav henne en valgseier større en noe annet etter annen verdenskrig.

Etter valget i 1983 ble han adlet som vicomte Whitelaw og ble en av få som har fått arvelig adelskap utenfor kongefamilien i nyere tid, selv om han ikke hadde mannlige arvinger. Han var leder av overhuset fra 1983 til 1988. Etter å ha fått et kraftig hjerneslag i desember 1987 ble Whitelaw tvunget til å trekke seg fra sine ministerposter innen det britiske parlamentet. Ridder av Tistelordenen ble han i 1990.

Han døde av naturlige årsaker 81 år gammel i 1999. Han etterlot seg sin kone Cecilia og deres fire døtre.

• The Whitelaw Memoirs (selvbiografi). Headline, London 1989, ISBN 0-747-23348-9.

• (en) William Whitelaw, 1st Viscount Whitelaw – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• (en) William Stephen Ian Whitelaw hos Hansards parlamentsdebatter
• (en) William Stephen Ian Whitelaw hos The Peerage