William Harvey
| William Harvey | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 1. apr. 1578[1][2] Folkestone (Kongeriket England)[3][2] | ||
| Død | 3. juni 1657[4][1][5][6] (79 år) Roehampton (Kongeriket England) | ||
| Beskjeftigelse | Biolog, lege, anatom, fysiolog | ||
| Utdannet ved | Universitetet i Padova (1599–1602) (akademisk grad: dr.med.) Gonville and Caius College (1593–1597) (akademisk grad: bachelorgrad) The King's School Barts and The London School of Medicine and Dentistry | ||
| Doktorgrads- veileder | Girolamo Fabrici d'Acquapendente | ||
| Ektefelle | Elizabeth Browne | ||
| Far | Thomas Harvey[7][2] | ||
| Mor | Joan Halke[7] | ||
| Nasjonalitet | Kongeriket England | ||
| Signatur | |||
 | |||
| Våpenskjold | |||
.svg) | |||
William Harvey (født 1. april 1578, død 3. juni 1657) var en engelsk lege som på begynnelsen av det 17. århundre kom fram til en korrekt beskrivelse av blodomløpet. Han bygde videre på Descartes' ideer om at blodårene var rørformet og brakte næring rundt i kroppen.
Biografi
[rediger | rediger kilde]Harvey var født i Folkestone, og fikk utdanningen sin ved King's School i Canterbury, Gonville and Caius College i Cambridge og Universitetet i Padova. Her studerte han under Hieronymus Fabricius, og tok eksamen i 1602. Deretter returnerte han til England og giftet seg med Elizabeth Brown, datter av Elisabeth Is livlege.
Han jobbet som lege ved St. Bartholomew's hospital i London mellom 1609 og 1643, og var bl.a. medlem av Royal College of Physicians.
Utforsking av blodomløpet
[rediger | rediger kilde]På Harveys tid gjaldt fortsatt den greske legen Galens lære om kroppen, og Harvey trodde selv på Aristoteles' teori om at blodet inneholdt en livskraft som ga liv til mennesker og dyr. Det var mot denne bakgrunnen at Harvey gjennomførte en serie med elegante eksperimenter som etter hvert ga han et nytt syn på kroppen, og som tilhører høydepunktene i den vitenskapelige revolusjon.
Harveys tro på den overleverte kunnskapen begynte å avta etter at han fant en forbindelse mellom hjertet og arteriene på den ene sida og leveren og venene på den andre. Ifølge tradisjonell medisin skulle dette være systemer av helt ulik art. I tillegg kom oppdagelsen av hvordan blodet også gjennomstrømmer lungene, samt venenes envegsklaffer, som tilsa at de bare kunne frakte blod mot hjertet.
Etter å ha utført eksperimenter på en rekke dyrearter, kom Harvey fram til at hjertet er en muskel med envegsklaffer, og som pumper blodet ved å trekke seg sammen. Beregninger av hjertets kapasitet brakte han til den konklusjonen at blodet måtte gå fra arteriene over i venene ute i kroppen.
I 1628 kunne han offentliggjøre en fullstendig og ugjendrivelig teori om blodomløpet, i Exercitatio Anatomica de Motu Cordis et Sanguinis in Animalibus (Anatomisk øvelse over hjertets og blodets bevegelse i dyr), et skrift på bare 72 sider.
Embryologi
[rediger | rediger kilde]
I sine seinere år utførte Harvey forskning på fosterutvikling. Han støtta Aristoteles' teori om at et embryo ble dannet gradvis, og ikke hadde de samme karakteristikkene som det voksne individet på et tidlig stadium. Han framsatte en hypotese om at også pattedyr dannet egg, og dissekerte et stort antall hjortedyr i de kongelige jaktmarkene i håp om å finne egg, noe som ikke lyktes han. Denne forskningen ble publisert i De Generatione i 1651.
Samtidig kritikk
[rediger | rediger kilde]Selv om Harveys teori ble allment akseptert i samtiden, ble han også angrepet. Han fant det påkrevd å forsvare seg i skriftet Exercitatio anatomica de circulatione sanguinis i 1649. Harvey hadde høy anseelse som lege, og fungerte som livlege for både James I (1618–25) og Karl I (1625–47). Han foreleste også ved Royal College of Physicians (1615–56).
I 1661 kunne Marcello Malpighi ved hjelp av et enkelt mikroskop se hvordan blodet strømmer gjennom kapillærene i muskulaturen, og dermed gi det endelige beviset for at Harveys teori om blodomløpet som ett, lukket system var korrekt. Harveys oppdagelser ga i det hele tatt støtet til mye ny medisinsk forskning, og til fornyet interesse for arabisk legekunst, særlig for Ibn Nafis, Ibn Sinas og Rhazes'.
Harveys banebrytende oppdagleser hadde likevel liten virkning på den medisinske praksis i samtiden. Årelating, som har sin begrunnelse i Galens feilaktige teorier, fortsatte å være en populær behandlingsmetode langt inn på 1800-tallet – lenge etter at Harveys teorier hadde slått igjennom.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c history.rcplondon.ac.uk[Hentet fra Wikidata]
- ^ Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Гарвей Уильям, besøkt 28. september 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/William-Harvey, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Base biographique, BIU Santé person ID 7619[Hentet fra Wikidata]
- ^ Hrvatska enciklopedija, Hrvatska enciklopedija-ID 24515[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b The Peerage[Hentet fra Wikidata]
Text is available under the CC BY-SA 4.0 license; additional terms may apply.
Images, videos and audio are available under their respective licenses.
