Westbourne er en av Londons nå overbygde elver, sideelv til Themsen fra nord. Elvas eldste kjente navn var Kilburn (Cye Bourne, «kongsbekken»); på visse strekninger og til forskjellige tider har den også gått under navn som Bayswater, Ranelagh og Serpentine River. Westbourne er avleda av den eldste bebyggelsen omkring Westbourne green, som lå West of Bourne – «vest for bekken». Westbourne er i dag i sin helhet lagt i kulvert.

Westbourne kommer fra Hampstead og renner sørover gjennom bydelen Kilburn, som opprinnelig var navnet på elva i dette området. Den renner langs Kilburn Park Road og Shirland Road, gjennom området Bayswater rett vest for Paddington stasjon og inn i Hyde Park. Bayswater har navn etter Bayards Watering, som skal ha vært et sted for vanning av hester der vegen mellom London og Uxbridge kryssa Westbourne.

Gjennom Hyde Park manifesterer Westbourne seg som den langstrakte dammen Long Water/Serpentine, anlagt i 1730 ved oppdemming av Westbourne i sørenden av parken. I virkeligheten går ikke Westbournes forurensa vann lenger inn i dammen; den får tvert imot vannet sitt fra Themsen.

Westbourne forlater Hyde Park ved Knightsbridge, som opprinnelig var ei bru over elva. Herfra og ut i Themsen danner den grensa mellom bydelene Westminster og Kensington and Chelsea. Den renner ut i Themsen ca. 300 m ovenfor Chelsea Bridge, gjennom et rør som fortsatt er synlig ved lavvann. Bourne Street like ved Sloane Square er et minne om Westbourne. Ved Sloane Square undergrunnsstasjon kan Westbourne ses (og høres) i et kolossalt rør over skinnegangen.

På 1400-tallet ble Westbourne tatt i bruk som drikkevannskilde for London, og det ble lagt rør av uthulte trestokker fram til vannposter i City. Utover på 1700-tallet ble Westbourne mer og mer tilgrisa av kloakk, og ikke lenger brukbar som vannkilde.

Ved utbygginga av Belgravia, Chelsea og Paddington ble Westbourne litt etter hvert lagt i rør, et arbeid som var fullført i 1850-åra.

• Underjordisk vandring i Westbourne-kloakken. Gammelt kart vedlagt.