Wellington Arch
Wellington Arch er en triumfbue beliggende ved Hyde Park Corner i det sentrale London. Buen ble bygget i 1825–27, og er et av Londons mest kjente landemerker. Opprinnelig sto Wellington Arch noe nærmere Piccadilly, men den ble flyttet på 1880-tallet for å gi bedre forhold for den sterkt økende trafikken.[1] Wellington Arch er en av to triumfbuer i London.[2] Wellington Arch ble fredet i 1970.[3] I 1999 overtok English Heritage ansvaret for Wellington Arch. Omfattende reparasjoner og renovasjoner ble gjennomført, og i 2001 ble buen åpnet for publikum.[4]
Bygging
I 1824 ga the Office of Woods and Forests Decimus Burton (1800-1881) i oppdrag å utforme nye inngangsporter til de kongelige parker. Opprinnelig lagde Burton en beskjeden inngangsport til Green Park og en større inngangsport til Hyde Park. Men siden inngangsporten i praksis ville bli en inngang til Buckingham Palace, ville det være respektfullt overfor monarken at inngangsporten måtte være større og mer utsmykket enn inngangsporten til Hyde Park. Burton lagde derfor et nytt utkast, denne gang som en triumfbue, med rik utsmykking og en gullbelagt quadriga på toppen. I mai 1826 ble utkastet, eksklusiv statuen, godkjent. I 1828 nærmet begge inngangsportene seg ferdigstillelse. Kostnadene til inngangsporten til Green Park hadde oversteget Burtons anslag, og myndighetene nektet å betale for skulpturen på toppen, blant annet siden moderniseringen av Buckingham Palace hadde blitt mye dyrere enn forventet. Burtons bue ble ferdig, men uten mesteparten av den tiltenkte utsmykningen.[5]
Wellington-statuen
På 1830-tallet vedtok the Wellington Memorial Committee å hedre Wellington med en stor rytterstatue på toppen av Wellington Arch. Vedtaket skapte strid, både internt i komiteen og i offentligheten, og utløste opphetede debatter i presse og parlament. Komiteen nektet å inngå kompromisser av noe slag. Oppstandelsen nådde sitt høydepunkt da statuen, den største noen sinne, ble satt på buen i 1846, tilsynelatende for en prøveperiode. Statuen ble kritisert for å være stygg og for stor for buen. Regjeringen forlangte at statuen skulle fjernes, men Wellington truet med å trekke seg fra alle sine offentlige stillinger dersom statuen ble fjernet. Regjeringen bøyde av, og statuen ble stående.[6]
Flytting
_2.jpg)
På 1870-tallet var Hyde Park Corner beryktet for trafikk-kork, og i 1880 tok den nye regjeringen initiativ til å bygge en ny vei mellom Piccadilly og Grosvenor Place. Dette betød at triumfbuen måtte flyttes et kort stykke i sørvestlig retning. Buen ville nå stå vendt mot Constitution Hill i øst. Medlemmer av the Royal Academy oppfordret sterkt regjeringen til samtidig å fjerne den gigantiske statuen av Wellington. Demontering av buen begynte i februar 1883. Opprinnelige planer om å smelte om statuen og lage en mindre ble skrinlagt etter protester fra offiserer i hæren. Statuen ble i stedet gjenreist på en ny sokkel nær Garrison Church i Aldershot, hvor den fremdeles står. Rundt 1885 var buen gjenoppbygd på sitt nåværende sted. En politistasjon holdt til i buen, og i 1886 ble en telegraflinje strukket til stasjonen, noe som indikerte at buen var helt ferdig.[7]
Eksteriør
Fasaden er dekket av Portland-stein. Bak fasaden finnes en struktur av murstein. Wellington Arch har en stor bueåpning, med korintiske søyler på hver side. Også andre detaljer i korintisk stil pryder bygningen. Burtons design er en variant av neoklassisk arkitektur, men der 1800-tallets teknologi er brukt. Taket på den øverste etasjen utgjør sokkelen for the Quadriga. Ikke så mye mer pynt finnes på buen, bortsett fra panelene på sidene pyntet med girlandere. Det er samtidig mulig å se at Burton hadde planlagt mer dekorasjoner. De store portene av støpejern, utformet av Burton, er eksempler på fremragende jernstøping fra tidlig 1800-tall.[8]
The Quadriga
Etter flyttingen var det ingen statue på buen. I 1891 stilte skulptøren Adrian Jones (1845-1938) ut en modell av en quadriga kalt "Triumph". Prinsen av Wales mente at statuen ville være en passende utsmykning på den nyoppbygde Wellington Arch. Innledningsvis fantes det ingen penger, men en donasjon på om lag 20 000 pund fra Herbert Stern gjorde det mulig for Jones å starte arbeidet med statuen. Edward III var personlig interessert i arbeidet. Den endelige bronseversjonen ble satt på Wellington Arch i 1911-12.[9] The Quadriga ble renovert i 2000.[10]
Se også
Referanser
- ^ Wellington Arch, English Heritage
- ^ Wellington Arch, English Heritage
- ^ Fredningen, English Heritage[død lenke]
- ^ Nyere historie, English Heritage
- ^ Byggingen, English Heritage
- ^ Statuen, English Heritage
- ^ Flyttingen, English Heritage
- ^ Utseendet, English Heritage
- ^ The Quadriga, English Heritage
- ^ Renoveringen, Rupert Harris
Eksterne lenker
Text is available under the CC BY-SA 4.0 license; additional terms may apply.
Images, videos and audio are available under their respective licenses.
