Vozrozjdenijaøya (russisk: Остров Возрождения – Ostrov Vozrozjdenija, oversatt: «Gjenfødelsesøya», usbekisk: Tiklanish orollari), er ei tidligere øy, nå ei halvøy, i Aralsjøen. Den ble ei halvøy i 2002, som følge av den pågående inntørkingen av Aralsjøen.^[1] Den opprinnelige øya lå i den sentrale delen av Aralsjøen, i den sovjetiske delrepublikken Usbekiske SSR, det nåværende Usbekistan, men landområdet er nå omstridt mellom Usbekistan og Kasakhstan. Vozrozjdenijaøya var et av hovedlaboratoriene og testområdene for Sovjetunionens Mikrobiologiske Krigføringsgruppe.

I 1948 ble det opprettet et topphemmelig sovjetisk laboratorium for biologiske våpen på øya. Kunnskap om installasjonene på øya ble spredt til Vesten av sovjetiske avhoppere, herunder Ken Alibek, den tidligere lederen for Sovjetunionens program for biologiske våpen. Ifølge senere frigitte dokumenter var det her at bakterier av miltbrann (Bacillus anthracis), byllepest (Yersinia pestis) og tularemi (Francisella tularensis) ble våpenisert og lagret. Hovedbyen på øya, Kantubek, hadde en gang 1500 innbyggere, men er i dag en spøkelsesby.

De ansatte ved laboratoriet forlot øya på slutten av 1991. Mange av beholderne som inneholdt sporene ble ikke forsvarlig lagret eller ødelagt, og over det påfølgende tiåret oppsto det lekkasjer på mange av dem. Etter hvert som Aralsjøen fortsatte å trekke seg tilbake ble området i stadig større grad knyttet til fastlandet. Mange forskere fryktet at dyr skulle vandre inn fra de omliggende landområdene og etterhvert føre smittestoffer ut fra anlegget til omverdenen. Militære i NATO og Usbekistan fryktet også at terrorister kunne skaffe seg materiale til biologiske våpen her. Denne frykten ble forsterket da øya i 2002 ble landfast og tilgjengelig fra sør.

Brian Hayes, en biokjemiingeniør tilknyttet Defense Threat Reduction Agency under USAs forsvarsdepartement, ledet våren og sommeren 2002 en ekspedisjon til Vozrozjdenijaøya for å nøytralisere det som sannsynligvis var verdens største lager for miltbrann. Hans team på 113 personer nøytraliserte mellom 100 og 200 tonn miltbrannsporer over en periode på tre måneder. Kostnadene for opprenskningsoperasjonen var rundt 5 millioner USD.

• Nick Middleton: Going To Extremes: Voz-Island (Part 1), video (YouTube)
• Nick Middleton: Going To Extremes: Voz-Island (Part 2), video (YouTube)
• Nick Middleton: Welcome to Anthrax Island, The Guardian, 21. april 2005
• Rebirth Island joins the mainland Arkivert 29. september 2008 hos Wayback Machine., NASA Earth Observatory
• NASA-satellittbilde som sammenligner 1989 og 2003 Arkivert 20. september 2008 hos Wayback Machine., NASA Earth Observatory
• Biological Decontamination of Vozrozhdeniye Island: The U.S.-Uzbek Agreement, Briefing series, CNS Branch Office: Washington, D.C.
• Former Soviet Biological Weapons Facilities in Kazakhstan: Past, Present, and Future, James Martin Center for Nonproliferation Studies
• GlobalSecurity.org: Vozrozhdeniye Island, med overvåkningsbilder fra fly (U2) og satellitter fra 1950-tallet og utover.
• Christopher Pala: Anthrax Island, The New York Times, 12. januar 2003.