Vinnings hensikt er en kvalifisert skyldgrad, som er et vilkår for domfellelse ved de fleste formuesforbrytelser, i tillegg til forsett. Viktige eksempler på slike forbrytelser er tyveri, underslag, ran og bedrageri.

Nærmere bestemt betyr vinnings hensikt at man ved utøvelse av den straffbare handlingen har til hensikt å skaffe seg selv eller andre en uberettiget vinning. I de aller fleste tilfeller vil dette være tilfelle der det foreligger en formuesforbrytelse. Unntaksvis vil imidlertid gjerningspersonen kunne ha andre hensikter, for eksempel å påføre fornærmede ubehageligheter. Har gjerningspersonen flere motiver for handlingen er det imidlertid nok at et av dem er å skaffe seg en vinning. Som utgangspunkt kreves det dessuten at det må være snakk om en økonomisk vinning. Stjeler noen en bunke gamle brev som kun har affeksjonsverdi for eieren vil dette som hovedregel ikke kunne straffes som tyveri. Unntak gjelder der gjerningspersonen har hatt til hensikt å selge brevene, fordi det foreligger et marked for å selge disse. Ellers vil mildere straffebud komme til anvendelse (f.eks. § 392 om besittelseskrenkelse). Det er ikke noe krav at det foreligger noen varig vinning. Drikker man en flaske brus i butikken uten å betale vil dette være nok.

At det er en «hensikt» som kreves innebærer at vinningen må være målet med handlingen, og ikke bare en nødvendig konsekvens. I praksis vil dette kravet kunne få betydning der det foreligger selvforskyldt rus. I slike tilfeller vil man fingere forsett hos gjerningspersonen, dersom det må legges til grunn at han ville forstått konsekvensene av det han gjorde dersom han var edru. Hensikt vil derimot ikke kunne fingeres. Dette innebærer at dersom man har medvirket f.eks. til tyveri i beruset tilstand, vil man ikke kunne straffes dersom man ikke forsto hva man var med på.