Vikinghjelm var en type hjelm som vikingene brukte som beskyttelse i krig og kamp. Det er ukjent hvor utbredt bruken var, men samtidige avbildninger viser noe som kan være hjelmer i slagscener. Tilsvarende hodeplagg fra båtscener kan være spisse luer. Det er bare funnet én hjelm fra vikingtiden i Norge, brillehjelmen fra Gjermundbufunnet fra 900-tallet. Vikinghjelmer utstyrt med horn skyldes misforståelser fra 1800-tallet.

Det er funnet bare én hjelm fra vikingtiden i Norge, det er hjelmen fra Gjermundbufunnet, og den har ikke horn. Den er en brillehjelm som likner på eldre typer som er kjent fra andre steder i Nord-Europa.

Det finnes en som ofte omtales som vikinghjelm, den ble funnet i Coppergate i York i 1982.^[1] Denne hjelmen er sagt å være en angelsaksisk hjelm fra rundt 750-775. Fra perioden fra før vikingtiden i Sverige, i det som omtales som vendeltiden i Sverige, men som kalles for merovingertiden i Norge, er det også blitt funnet en hjelm i Norge.

Spangenhelm, tysk for «spennehjelm», var en konisk kjeglehjelm lagd av metallplater som ble holdt sammen av bøyler. Slike var vanlig i Europa fra seinantikken til tidlig middelalder. Modellen ble utviklet av sarmaterne, et iransk rytterfolk med tilhold på de pontiske stepper i oldtiden, og kunne være utstyrt med ringbrynjedekke i nakken, kinnplater, neseskinne, øyeringer og ansiktsmaske.

• 
  Hjelmer fra merovingertiden dekorert med villsvinfigurer.
• 
  Hjelm fra en av skipsgravene fra 600-tallet i Vendel i Sverige
• 
  Spangenhelm («spennehjelm») fra år 500 som består av seks deler.
• 
  Kopi av angelsaksisk hjelm fra 500-600-tallet. funnet i gravfelt ved Sutton Hoo i England.

• 
  Drapet på Olav den hellige framstilt ca. 1160. Krigerne bærer ulike hjelmtyper.
• 
  Metallhjelmer fra første del av 1300-tallet. Fra historiene om Olav den hellige.
• 
  Krigere avbildet i det islandske manuskriptet Flateyabók, 1390. Fra Sagaen om Olav den hellige.

Se også artikkelen Hornhjelm

I populærkulturen blir koniske stridshjelmer med dyrehorn sterkt forbundet med vikingtida i Skandinavia. Slik bruk har imidlertid ingen historiske belegg og regnes som en misforståelse. Vår tids framstillinger av vikinger er i stor grad påvirket av romantiske forestillinger fra 1800-tallet. Vikingene gikk mye oftere med luer og andre hodeplagg enn hjelmer. Dessuten kan hverken funn eller andre kilder fra vikingtida dokumentere bruken av hornhjelmer. Noen historikere utelukker likevel ikke at slike hjelmer kan ha eksistert som seremonielle plagg.

En forklaring på myten om vikinghjelmer med horn knyttes til urframførelsen av Richard Wagners opera Nibelungens ring på 1870-tallet. Kostymesjefen til forestillingen, Carl Emil Doepler, skal ha hentet inspirasjon fra andre sceneoppsetninger med historiske motiver og fra germansk og annet kunsthåndverk i museer. I stykket utstyrte han de onde rollefigurene med hjelmer med horn mens de gode heltene fikk hjelmer pyntet med vinger av fjær. Bilder fra oppsetningene skal siden ha blitt spredt vidt omkring, og kjeglehjelmer med kuhorn har siden 1800-tallet blitt et kraftfullt symbol for vikinger og vikingtid som er kjent i store deler av verden.

• Spangenhelm
• Hornhjelm

• Knut Wester: Hvor er alle vikingtidshjelmene? (artikkel 2001)
• Historieboka.no: Vikinghjelmen fra Gjermundbo på Ringerike Arkivert 5. mars 2016 hos Wayback Machine.
• Kulturhistorisk museum: Norsk forhistorie
• Bergen Museum, skoletjenesten^{[død lenke]}