Vietnams folkehær (også kjent som Den nordvietnamesiske hær før samlingen av landet i 1976) er Vietnams væpnede styrker. Den var en av de stridende parter i Vietnamkrigen, men må ikke forveksles med sine daværende allierte i Sør-Vietnam under Vietnamkrigen, den mer irregulære FNL. Imidlertid var FNL ifølge Hanois offisielle historieskrivning en del av Vietnams folkehær.^[1] Hæren består av bakkestyrker, marine, flyvåpen og kystvakt.

Forløperen for folkehæren var Den væpnede propagandaenhet for nasjonal frigjøring, som ble grunnlagt av Hồ Chí Minh 22. desember 1944 for å kjempe mot den franske kolonimakten. Den ble da ofte referert til som Viet Minh.

I fredelige perioder har hæren blitt brukt som en del av landets arbeidsstyrke, dels for å forbedre Vietnams økonomi og infrastruktur, og dels for å styrke totalforsvaret ved å integrere de væpnede styrker og den vanlige arbeidsstyrken. Soldatene brukes særlig innen industri, jordbruk, fiske, skogbruk og telekommunikasjon.

Den vietnamesiske presidenten er øverstkommanderende for folkehæren, mens ministeren for nasjonalt forsvar fører oppsyn med dens operasjoner og med dens organer som generalstaben og logistikkavdelingen.

Hæren består av en nasjonal hovedstyrke og lokale styrker. Den har både stående styrker og reserver. I fredstid er de stående styrkene på et minimumsnivå, men er kampklare og driver kontinuerlig trening. Reservestyrkene er organisert på samme måte som den stående styrken, slik at de to delene lett kan fungere sammen ved behov.