Vierte Partei
Vierte Partei som er tysk for Det fjerde partiet, var et slagord i tysk politikk fra 1960- til 1980-årene. Slagordet identifiserte et ønske og en diskusjon om å etablere et landsdekkende borgerlig-konservativt parti til høyre for CDU/CSU. På det tidspunktet fantes det i Tyskland to store partier, SPD og FDP, i tillegg til sammenslutningen CDU/CSU (unionen). Ideen ble forsøkt realisert i 1976, da bayernpartiet CSU sa opp samarbeidet med CDU. Dermed kunne det utvide sitt nedslagsfelt til hele Tyskland (Vest-Tyskland), og dermed bli det fjerde partiet. Forsøket mislyktes imidlertid, og de to partiene fant sammen igjen.
Bakgrunn
[rediger | rediger kilde]Etter valget i Tyskland 1969 sto CDU/CSU-unionen for første gang etter etableringen av Forbundsrepublikken Tyskland i 1949, utenfor regjeringen. Unionen måtte foreta en ny vurdering av sine strategiske mål for å kaste regjeringen. I den borgelige del av befolkningen var det stor skepsis mot SPDs og FDPs politikk innenfor blant annet utdanning, næringspolitikk, finanspolitikk. Det samme gjaldt tanken på å samarbeide med Øst-Europa gjennom formelen «forvandling gjennom tilnærming».[1]
Et forsøk i 1972 på å kaste regjeringen ved et konstruktivt mistillitsforslag, på grunnlag av den såkalte Ostpolitik, mislyktes. Dermed ble det aktuelt å ta opp en tidligere tanke om å utvide CSUs virkeområde fra kun å omfatte Bayern, til å dekke hele Tyskland (Vest-Tyskland). Det ville føre til oppløsning av unionen, og landet ville følgelig få fire store partier.[1]
Vedtaket i Kreuth
[rediger | rediger kilde]CSU 60 % av stemmene i Bayern ved forbundsdagsvalget i Tyskland i 1976. Det var 10,6 % av unionens samlede 48,6 % på landsbasis. Selv om også CDU opplevde fremgang, ble unionspartiene mindre enn koalisjonen SPD/FDP.[2]
Franz Josef Strauss og andre anså at CSU kunne gjøre det bedre på landsbasis alene. Ved en avstemning i et hemmelig møte i Kreuth i Bayern 19. november 1976, vedtok CSU å oppheve samarbeidet med CDU i Forbundsdagen. Vedtaket ble gjort med 30 mot 18 stemmer, en var avholdende og en stemme var ugyldig. Samarbeidet gjennom 27 år var dermed oppløst. Beslutningen nådde CDUs ledelse først gjennom nyhetene.[2]
Strauss ble siden sitert på harde karakteristikker rettet mot CDUs leder Helmut Kohl, som for eksempel at «mannen blir aldri kansler» og at han er «fullstendig udugelig».[3]
Medlemmer fra Schwaben og Franken ga senere uttrykk for misnøye med strategien. Kohl varslet at CDU ville opprette et delstatsparti i Bayern som svar på oppsigelsen. Etter forhandlinger mellom de to partene fant partiene den 12. desember 1976 tilbake i samarbeidet.[3][4]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Stiftung, Hanns-Seidel. «Vierte Partei». www.fjs.de (tysk). Besøkt 17. august 2023.
- ^ a b deutschlandfunk.de. «Vor 40 Jahren - CSU kündigt Fraktionsgemeinschaft mit der CDU im Bundestag». Deutschlandfunk (tysk). Besøkt 15. august 2023.
- ^ a b Rundfunk, Bayerischer (3. september 2015). «Der Trennungsbeschluss von 1976: Wo Strauß die Revolte anzettelte» (tysk). Besøkt 15. august 2023.
- ^ Nationen, mandag 13. desember 1976.
Text is available under the CC BY-SA 4.0 license; additional terms may apply.
Images, videos and audio are available under their respective licenses.
