Verdensarven i Ukraina
Verdensarven i Ukraina omfatter 7 oppføringer på UNESCOs verdensarvliste i Ukraina.[1]
Etter Russlands invasjon i Ukraina i februar 2022 undertegnet nasjonalkommisjoner for UNESCO fra 40 land følgende uttalelse som fordømmer Russlands invasjon i Ukraina:[2]
Nasjonalkommisjoner for UNESCO i Europa, Canada, Tyrkia, Sør-Korea og Japan fordømmer Russlands angrep på Ukraina på det sterkeste. Vi uttrykker vår solidaritet med folket i Ukraina som inkluderer journalister som dekker konfliktområder, lærer, professorer, studenter og elever som har rett til å undervise og lære i fred. Vi støtter våre partnere som arbeider for UNESCOs mål og verdier i og utenfor Ukraina.
UNESCO understreker at de internasjonale humanitære lovene skal respekteres. Særlig gjelder dette informasjonsfrihet, beskyttelse av mediearbeidere og at Haag-konvensjonen av 1954 om beskyttelse av kulturverdier i tilfelle av væpnet konflikt skal respekteres.
Syv av UNESCOs verdensarvsteder er i Ukraina. Etter opptrapping av volden ba FNs generalsekretær António Guterres den russiske presidenten om å trekke tilbake sine tropper fra Ukraina.
Uttalelsen er undertegnet av UNESCOs nasjonalkommisjoner i:
Albania, Andorra, Belgia, Bulgaria, Danmark, Tyskland, Estland, Færøyene, Finland, Frankrike, Georgia, Hellas, Irland, Island, Italia, Canada, Kroatia, Latvia, Litauen, Luxemburg, Malta, Nederland, Nord-Makedonia, Norge, Østerrike, Polen, Portugal, Romania, Slovakia, Slovenia, Spania, Sverige, Sveits, Tsjekkia, Tyrkia, Ungarn, Storbritannia, Kypros, Sør-Korea, Japan.
UNESCO fortsatte å følge utviklingen i Ukraina nøye, og å holde løpende kontakt med ukrainske myndigheter og ukrainske eksperter for å bistå i arbeidet med å overvåke og sikre den ukrainske kulturarven. UNESCO fremhevet at den ukrainske verdensarven er øverst på organisasjonens prioriteringsliste.[3]
Ukraina undertegnet UNESCO-konvensjonen den 12. oktober 1988.[1]
Verdensarvsteder
[rediger | rediger kilde]| År | Beliggenhet | Navn | Beskrivelse | Bilde |
|---|---|---|---|---|
| 2013 | Sevastopol | Oldtidsbyen Chersonesus (Pontus Euxinus) og tilhørende landbruksområde (kora) | Kulturarv[4] | 
|
| 1990 | Kyiv | St. Sofia-katedralen og tilhørende klosterbygninger | Kulturarv[5] | 
|
| 1998 | Lviv | Lvivs historiske sentrum | Kulturarv[6] | 
|
| 2011 | Tsjernivtsi | Residensen til metropolitten av Moldavia og Bukovina | Kulturarv[7] | 
|
| 2005 | Khmelnytskyj oblast, Odessa oblast | Struves meridianbue | Kulturarv[8] | 
|
| 2013 | Ivano-Frankivsk oblast, Lviv oblast og Zakarpattia oblast | Trekirker i Karpatene i (Polen og) Ukraina | Kulturarv[9] | 
|
| 2007, 2011, 2017, 2021 | Zakarpatska oblast og andre deler av Ukraina | Bøkeurskog og gamle bøkeskoger i Karpatene og andre regioner i Europa | Verneverdig naturområde[10] | 
|
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b «Ukraine - UNESCO World Heritage Convention» (engelsk). UNESCO World Heritage Centre. Besøkt 1. april 2022.
- ^ «Nasjonalkommisjoner for UNESCO går sammen om en uttalelse som fordømmer invasjonen i Ukraina». Unesco. 4. mars 2022. Besøkt 1. april 2022.
- ^ «PRESS RELEASE: Endangered heritage in Ukraine: UNESCO reinforces protective measures | UNESCO». www.unesco.org (engelsk). 24. mars 2022. Besøkt 1. april 2022. «Since the beginning of the war in Ukraine, UNESCO has taken action within the framework of its mandate, in particular to protect culture. A new progress report was released on Tuesday. (---) Properties inscribed on World Heritage list, such as the site of “Kyiv: Saint-Sophia Cathedral and Related Monastic Buildings, Kyiv-Pechersk Lavra”, are considered a priority. The marking process started this weekend at the site of “L'viv – the Ensemble of the Historic Centre”.»
- ^ «Ancient City of Tauric Chersonese and its Chora» (engelsk). UNESCO World Heritage Centre. Besøkt 4. april 2022.
- ^ «Kyiv: Saint-Sophia Cathedral and Related Monastic Buildings, Kyiv-Pechersk Lavra» (engelsk). UNESCO World Heritage Centre. Besøkt 4. april 2022.
- ^ «L'viv – the Ensemble of the Historic Centre» (engelsk). UNESCO World Heritage Centre. Besøkt 4. april 2022.
- ^ «Residence of Bukovinian and Dalmatian Metropolitans» (engelsk). UNESCO World Heritage Centre. Besøkt 4. april 2022.
- ^ «Struve Geodetic Arc» (engelsk). UNESCO World Heritage Centre. Besøkt 4. april 2022.
- ^ «Wooden Tserkvas of the Carpathian Region in Poland and Ukraine» (engelsk). UNESCO World Heritage Centre. Besøkt 4. april 2022.
- ^ «Ancient and Primeval Beech Forests of the Carpathians and Other Regions of Europe» (engelsk). UNESCO World Heritage Centre. Besøkt 6. april 2022.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]Text is available under the CC BY-SA 4.0 license; additional terms may apply.
Images, videos and audio are available under their respective licenses.
