Veive er i etruskisk mytologi en gud som representerer helbredelse og legekunst, og ble senere assosiert mede den greske Asclepius.^[1] Veive var en av de gamle gudene og ble overtatt av romerne som Veiovis eller Vediovis.

Han ble mest dyrket i Roma og Bovillae i Latium. Templene på Kapitolhøyden og på Tiberøya ble reist til hans ære.^[2] Om våren ble geiter ofret for å unngå pest.

Veive eller som den romerske Veiovis er portrettert som en ung mann som holder en bunke med piler eller gnistrende lyn i sine hender og er fulgt av en geit. Studiene av Veive / Vediovis er svake og uklare. Han er også funnet i den italiske stammen sabineres gudesystem. Han er vanskelig å forstå og tolke da hans nytte og bruk synes å ha blitt utviklet hele tiden.

En del trekk: flukten fra underverden, en vulkanisk gud ansvarlig for sumpland og jordskjelv^[3], og senere som vokter og skytsgud for slavene . Gud for bedragere og kriminelle hvor han ble påkalt for å beskytte de riktige hensikter og gi smerte til fiender. Hans tempel var et asyl for de feilaktig forfulgte, og dedikert til beskyttelse for nyankommere til Roma. Han var sannsynligvis en gud for soning og bot og beskytter av rømlinger og kriminelle. Ofringer ble gjort til ham årlig den 7. mars. En festival ble holde den samme dagen som feiret den etruskiske guddommen hvis opprinnelige funksjon hadde gått tapt for romerne.

Aulus Gellius har spekulerte , i Noctes Atticæ, om Veiovis var den motsatte eller en forbannet motpart til Jupiter. Han observerer at begynnelsen av navnet, «ve-», også går igjen i latinske ord som vesanus, «galskap», og tolker derfor navnet Veiovis som «anti-Jove». Han informerer også at Veiovis mottok ei geit av hunkjønn som offer, ofret ritu humano.^[4] Denne obskure frasen kan enten betyr «”etter skikk av menneskeofring» eller «etter skikk av begravelse».^[5]

Han har blitt identifisert med Apollon, med Jupiter som barn, og spekulativt som «Anti-Jupiter» (det vil si Jupiter i underverden) som antydet av en fortolkning av navnet. I kunsten ble han avbildet som en ungdom som holdt en laurbærgren og noe piler, stående ved siden av en geit. Han hadde et tempel mellom to av toppene på Kapitolhøyden i Roma hvor hans statue hadde et skjeggløst hode og en bunt piler i høyre hånd. Den sto ved siden av en statue av en geit.

• Bonfante, G. & Bonfante, L.: The Etruscan Language: An Introduction, Manchester and New York, 1983

• Capitoline Museeum: Temple of Veiovis