La alle vesener så prektig pryde
vår vei til oppvåkning på grunn av meg
og det jeg oppnådde av ekte godhet
ved tanken på å nå det våkne liv.

La alle overalt som går og plages
med lidelser og ondt i kropp og sinn
få oppnå oseaner av tilfredshet
på grunn av min fortjeneste og dyd!

La aldri dem som lever mangle lykken -
nei, aldri mer i fødselshjulets løp!
Og måtte hele verden alltid glede
seg over boddhisattva-lykkens fred

Vers 1-3 i kapittel 10; fra Lie/Bøttingers oversettelse

Veien til det oppvåknede liv (sanskrit: Bodhisattvacharyāvatāra eller Bodhicaryavatāra) er en kjent og meget utbredt tekst fra mahayanaretningen innenfor buddhismen. Den er skrevet på 600-tallet av buddhistmunken Shantideva (Śāntideva), som var knyttet til lærestedet i Nālandā, i nåværende Bihar.^[1]

Teksten inneholder veiledning for det liv som en bodhisattva, en som søker å oppfylle troens vei og mål, må leve for å oppnå bodhicitta, et opplyst sinn gjennom de seks prinsippene for paramita. Kapittel seks regnes som en særlig innsiktsfull tekst i spørsmålet om kṣanti paramita, tålmodighet, og er kilde for mange sitater. Teksten er særlig utbredt i Tibet, hvor mange anser det niende kapitlet for det beste fremstillingen av innholdet i madhyamaka-retningen. Det tiende kapitlet er en populær bønn.

Teksten er skrevet på klassiske indiske versemål.

1. Lovprisning av viljen til oppvåkning
2. Bekjennelse av ondskap
3. Å gripe fatt i viljen til oppvåkning
4. Utrettelig flid i viljen til oppvåkning
5. Om å ta vare på klar forståelse
6. Fullkommen tålmodighet
7. Fullkommen styrke
8. Fullkommen meditasjon
9. Fullkommen visdom
10. Dedikasjon

Den norske tittelen, og kapitteltitlene, er etter den norske utgaven i antologien Lotussutraen, og andre skrifter fra mahayanabuddhismen. Utvalg og innledende essay av Jens Braarvig; oversatt av Kåre A. Lie og Tone Lie Bøttinger. XXXII, 348 sider. Bokklubben, 2003. (Verdens Hellige Skrifter; 18) ISBN 82-525-5330-3