Varaner
Varanus giganteus er den største australske varanen
Nomenklatur
Varanus Merrem, 1820
Populærnavn
varaner
Klassifikasjon
Rike		Dyreriket
Rekke		Ryggstrengdyr
Klasse		Krypdyr
Orden		Skjellkrypdyr
Familie		Varanfamilien
Økologi
Antall arter:		73
Habitat:		mange forskjellige
Utbredelse:		Afrika, Asia og Australia
Inndelt i
bengalvaran båndvaran gouldvaran komodovaran korthalevaran nilvaran smaragdvaran steppevaran ørkenvaran

Varaner er en slekt av middelstore og store øgler. Utbredelsen omfatter det meste av Afrika, det sørlige Asia, den sørøstasiatiske øyverden, Filippinene, Ny-Guinea og Australia. De forekommer i mange ulike biotoper fra ørken til tropisk regnskog.

Totallengden varierer fra 25 cm hos korthalevaran til 3,1 m hos komodovaranen, men hos de fleste artene utgjør halen en stor del av totallengden. Hodet er lite med små øyne, mens nakken og kroppen er kraftige. Lemmene er sterke, og har fem tær med krumme klør. Den kraftig bygde halen kan ikke kastes av. Det er ni nakkevirvler, mens de fleste andre øgler har åtte. Skinnet er løst, og har små skjell. Tunga er lang, og dypt kløftet som hos slanger, og overfører duft til Jacobsons organ. Luktesansen er viktigere enn synet for å finne bytte.

Lungene og hjertet er mer effektive enn hos andre øgler. Hvis en ser bort fra de akvatiske arter, så har ikke anaerob forbrenning like stor betydning som hos andre skjellkrypdyr, og blodet inneholder lite melkesyre. Det antas også at varaner er mer intelligente enn andre øgler, og det er påvist at de kan telle til seks.

I paringstiden kjemper hannene med hverandre. Hos de store artene reiser hannene seg på to, og utkjemper brytekamper. Alle arter er eggleggende. Noen plasserer eggene i termittuer, mens andre graver dem ned i jorda.

Som regel beveger varaner seg med alle fire beina på bakken, men de kan også reise seg på to for å løpe raskt, eller for å få bedre oversikt. Mange arter klatrer i trær, og de fleste er gode svømmere. Noen arter er delvis akvatiske, og drives framover i vannet av halen som er flatklemt fra siden. Alle varaner er stort sett dagaktive. Når en varan føler seg truet, slår den med halen, blåser opp strupen, hveser høyt, og snur kroppssiden til samtidig som kroppen presses sammen.

Varaner er rovdyr, men noen trelevende arter eter i tillegg frukt. Små varaner fanger virvelløse dyr, som insekter, bløtdyr og krepsdyr, mens større individer tar ulike virveldyr. Komodovaranen jakter til og med på griser og hjortedyr, og mange av de store artene forsyner seg av åtsler. Kannibalisme er heller ikke uvanlig. Små byttedyr blir svelget hele, mens store bytter rives i stykker med tennene mens forbeina holder byttet på plass, før bitene svelges hele. Tennene er krumme og flatklemt fra siden, og noen arter har sagtakker på tennene. Det er nå påvist at flere varanarter har giftkjertler i underkjeven, og at giften hjelper til med å drepe byttet.

I Australia finnes 29 av verdens 73 varanarter, og her lever både den minste og den fjerde største arten, Varanus giganteus. Sannsynligvis overtar varanene her økologiske nisjer, som ellers fylles av rovpattedyr og rovfugler. Den aller største arten, komodovaran, er bare utbredt på små øyer uten andre store predatorer. På australsk engelsk kalles varaner «goannas», en forvanskning av iguan.

Den nærmeste nålevende slektningen er øreløs varan, som er en lite kjent øgle fra Borneo. Noen systematikere regner øreløs varan til varanfamilien, mens andre plasserer den i egen familie. Mange forskjellige utdødde øgler antas å være i slekt med varanene, blant annet de marine mosasaurene fra kritt. Det er også blitt hevdet at slangene stammer fra øgler som stod nær varanene.

Fossile arter av slekten Varanus er tidligst kjent fra miocen. Da levde blant annet Varanus rusingensis i Kenya, V. hofmanni i Europa, og V. pronini i Kasakhstan. Andre arter er kjent fra pliocen, som V. marathonensis fra Europa, og den store V. sivalensis fra India. I Australia levde kjempen V. priscus i pleistocen, og denne arten er den største terrestriske øglen som noensinne har levd. På Ny-Caledonia er det funnet fossile rester etter varaner, selv om denne øya i Stillehavet ligger utenfor slektens utbredelse i dag.

• Eric R. Pianka, Dennis King og Ruth Allen King, red. (2004). Varanoid Lizards of the World. Indiana University Press. ISBN 0-253-34366-6. 
• Dennis King og Brian Green (1993). «Family Varanidae». I C.G. Glasby, G.J.B. Ross og P.L. Beesley. Fauna of Australia Volume 2A Amphibia and Reptilia (PDF). AGPS Canberra. ISBN 978-0-644-32429-8. Arkivert fra originalen (PDF) 23. september 2007. Besøkt 24. januar 2010. 
• Ragnar Frislid (oversetter) (1987). Arne Semb-Johansson, red. Amfibier og krypdyr, bind 10 i serien Verdens dyr. J.W. Cappelens Forlag as. ISBN 82-525-1914-8.  [originalens tittel Reptiles and Amphibians i serien World of Animals, Equinox Ltd., Oxford, 1986]
• B.G. Fry m.fl. (2009). «A central role for venom in predation by Varanus komodoensis (Komodo Dragon) and the extinct giant Varanus (Megalania) priscus». Proc. Natl. Acad. Sci. USA. 106 (22): 8969–8974. ISSN 1091-6490. doi:10.1073/pnas.0810883106. 
• Susan Fuller, Peter Baverstock og Dennis King (1998). «Biogeographic origins of goannas (Varanidae): a molecular perspective» (PDF). Mol. Phylogenet. Evol. 9 (2): 294–307. ISSN 1055-7903. 
• Wolfgang Böhme (2003). «Checklist of the living monitor lizards of the world (family Varanidae)» (PDF). Zool. Verhand., Leiden (341): 6–43. ISSN 0024-1652. Arkivert fra originalen (PDF) 16. juni 2010. 
• André Koch, Mark Auliya og Thomas Ziegler (2010). «Updated checklist of the monitor lizards of the world (Squamata: Varanidae)» (PDF). Bonn Zool. Bull. 57 (2): 127–136. ISSN 0006-7172. Arkivert fra originalen (PDF) 4. mai 2012. 

• (en) Varaner – oversikt og omtale av artene i WORMS-databasen
• (en) Varaner i Encyclopedia of Life
• (en) Varaner i Global Biodiversity Information Facility
• (no) Varaner hos Artsdatabanken
• (en) Varaner hos Fossilworks
• (en) Varaner hos ITIS
• (en) Varaner hos NCBI
• (en) Kategori:Varanus – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
• Varanus – detaljert informasjon på Wikispecies
• The Reptile Database: Family Varanidae (Monitor Lizards)
• Daniel Bennet: The History of Monitor Lizards
• Monitor-Lizards.net
• Pianka Lab: Varanus of the Great Victoria Desert