Urædd Stadion
| Urædd stadion | |||||||||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Adresse | Porsgrunn | ||||||||||||
| Land | Norge | ||||||||||||
| Eier | Porsgrunn kommune 1906-11, IF Urædd 1911-19, Finn C. Knutsen 1911-? | ||||||||||||
| Brukere | IF Urædd | ||||||||||||
| Underlag | Gress (i dag asfalt) | ||||||||||||
| Kapasitet | 17 000 (rekord, 1937) | ||||||||||||
| Arkitekt | byggmesteren | ||||||||||||
| Tidligere navn | Uræd's sportsplas | ||||||||||||
| Historiske data | |||||||||||||
| Påbegynt | 1905 | ||||||||||||
| Åpnet | 1906 | ||||||||||||
| Stengt | 1979 | ||||||||||||
 Urædd Stadion 59°08′21″N 9°39′37″Ø | |||||||||||||
Urædd stadion (etablert 1906 i Porsgrunn) var en norsk idrettsarena, mest for fotball og friidrett.
Det ble brukt mest av bylaget IF Urædd (etablert 1896) som erstatning for nedre Frednes og det midlertidige Vallermyrene. Benevnt Uræd's sportsplass ble anlegget tatt i bruk 1906 og var i sin tid en av landets aller fineste fotballbaner.[1] Et kretsmesterskap i friidrett ble umiddelbart arrangert.[2]
Arenaen var ferdig til Porsgrunn 100-årsjubileum som kjøpstad i 1907 da byen fikk arrangere finalen i Norgesmesterskapet i fotball for herrer 1907 med 4 000 tilskuere til stede. Det nye stadion ble videre brukt til finalen i Norgesmesterskapet i fotball for herrer 1913 med 5 000 tilskuere. Anlegget ble solgt fra kommunen til klubben for kroner 5 200 i 1911, men overtatt av den finansielle redningsmann Finn C. Knudsen i 1919.[3]
Etter at klubben i 1917 etablerte egen friidretts-avdeling ble der i 1920 laget en 377.5 m løpebane, en av Skandinavias beste.[4] NM i 5000 meter og 5-kamp ble avholdt i 1931 (og i 1946), etterfulgt av internasjonalt stevne i 1932. Byen fikk arrangere finalen i Norgesmesterskapet i fotball for herrer 1937 og bygde betongtribuner slik at antall baner ble utvidet til fem eller seks. Den endelige tilskuerrekorden er derfor 17000[3] fra cupfinalen mellom Mjøndalen IF og Odd Grenland i Norgesmesterskapet i fotball for herrer 1937, avholdt den 17. oktober 1937.[5]
Her avholdte man[6] fra 1937 de kjente Beha-stevnene, sponset av IF Urædd's klubbsponsor Beha-Hedo, med gode resultater fra blant andre Berit Berthelsen i 1967. I 1972 hadde man stjerneshow med flere verdensstjerner. Byens hovedarena der bak jernbane-stasjonen ble overasfaltert og flyttet til Kjølnes like ved i 1979. I 2007 ble der bestemt at 100 boliger skulle bygges på gamle Urædd stadion.[7]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Urædd's historie fra 1880 til 1930 Arkivert 12. april 2009 hos Wayback Machine. fra uredd-fk.no
- ^ skikkelige løpebaner tilkom mye senere, jfr. Friidrett i Urædds "oldtid" Arkivert 8. desember 2007 hos Wayback Machine..
- ^ a b Urædd's sportsplass - Stadion - Kjølnes Idrettspark Arkivert 18. oktober 2008 hos Wayback Machine. sier der var 15 000
- ^ "Urædd faar Skandinaviens fineste løpebane. I det oppgravede rum skal det fyldes med vekslende lag av pukk, koks-sag og koks-støv og derved opnaar man at selv om det regner aldrig saa haardt, vil banen virke som trækpapir og trække til sigal væte. 200 meteren blir vel den fineste i landet. Den har nemlig den store fordel at man kun faar en sving fra start til maal, idet der startes fra enden av tversiden og saa løpes det i ret linje til svingen til langsiden og saa denne ret frem til maal" fra Porsgrunns Dagblad.
- ^ omtale fra stadionsiden.com
- ^ tross en noe kort løpebane!
- ^ 100 boliger på gamle Urædd stadion fra Telemark Arbeiderblad (8.6.2007)
Text is available under the CC BY-SA 4.0 license; additional terms may apply.
Images, videos and audio are available under their respective licenses.
