Unionens regelverk
Unionens regelverk (fransk: acquis de l'Union, tidligere fellesskapets regelverk: aquis communitaire) er betegnelsen på de rettslige forpliktelser og rettigheter som samlet utgjør EU-retten, og som er inkorporert i rettssystemene til EUs medlemsstater. Regelverket endrer seg over tid, og omfatter
- traktatenes innhold, prinsipper og politiske mål
- enhver lov som vedtas for å anvende disse traktatene og rettspraksis i EU-domstolen
- erklæringer og resolusjoner vedtatt i EU,
- fremgangsmåter i utenriks- og sikkerhetspolitikken og innenrikspolitikk,
- internasjonale avtaler som EU inngår, og avtaler som inngås mellom medlemsstatene knyttet til EUs virksomhet.[1]
Et land som søker om medlemskap i EU, må i henhold til Københavnskriteriene akseptere regelverket før det kan bli medlem. Unntak fra regelverket innvilges bare i svært få tilfeller og i begrenset utstrekning. Søkerland må inkorporere regelverket i deres eget lovverk før de blir medlemmer, og må anvende disse reglene fra samme tidspunkt.[1][2]
Unionens regelverk blir ved medlemskapsforhandlinger inndelt i de nedenstående 35 ulike kapitler:[3]
|
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b «EUR-Lex - acquis - EN - EUR-Lex». eur-lex.europa.eu (engelsk). Besøkt 13. april 2023.
- ^ «Acquis». neighbourhood-enlargement.ec.europa.eu (engelsk). Besøkt 13. april 2023.
- ^ «Chaptersof the acquis». Besøkt 14. april 2023.
Text is available under the CC BY-SA 4.0 license; additional terms may apply.
Images, videos and audio are available under their respective licenses.
Cover photo is available under {{::mainImage.info.license.name || 'Unknown'}} license.
Cover photo is available under {{::mainImage.info.license.name || 'Unknown'}} license.
Credit:
(see original file).
