UNIFIL
| UNIFIL | |||
|---|---|---|---|
| Basisdata | |||
 | |||
| Aktiv | 1978– | ||
| Etablert | 1978 | ||
| Overordnet enhet | Department of Peacekeeping Operations | ||
| Type | fredsbevarende FN-styrke | ||
| Operativt oppdrag | |||
| Konflikter | Libanon | ||
.jpg)
United Nations Interim Force in Lebanon (UNIFIL) (FNs midlertidige styrke i Libanon), fredsbevarende FN-styrke opprettet av FNs sikkerhetsråd resolusjon 425 av 18. mars 1978 for
- å bekrefte israelske styrkers tilbaketrekking fra Sør-Libanon
- å gjenopprette internasjonal fred og sikkerhet
- å bistå Libanons myndigheter med å gjenopprette en fungerende lokaladministrasjon i området
UNIFILs mandatperiode forlenges med jevne mellomrom.
Den norske delen av UNIFIL-styrken som deployerte ved påsketider 1978 besto opprinnelig av en bataljon, NORBATT, med en helikopterving, ett verkstedkompani samt bemanningsbidrag til et tungt feltsykehus ute ved kysten.
Per 31. august 2017 bestod styrken av 10 541 soldater.[1]
UNIFIL har hatt deltakelse fra Norge, Nederland, Nigeria, Senegal, Fiji, Irland, Finland, Frankrike, Ghana, Kina, Nepal, Canada, Iran, Sverige, Italia, India, Polen, Ukraina, Estland og en rekke andre land.
Totalt har UNIFIL hatt et tap på 297 mann i uniform, åtte internasjonale sivile og sju lokalt ansatte (per februar 2017).[2] I løpet av de 20 årene Norge bidro med soldater, fra 1978 til 1998, mistet 21 norske FN-soldater livet i UNIFIL.
Slik blir det til at UNIFIL, med alle sine soldater og pansret materiell, ikke får sett annet enn hva Hezbollah tillater den å se, og får gjort enda mindre enn de får sett. Alle i UNIFIL vet dette, og alle andre aktører i regionen vet dette. En elefant i rommet det ugjerne tales om.
Oberstløytnant Geir Gabrielsen, NRK 14. januar 2024
Ifølge oberstløytnant Geir Gabrielsen er styrken i praksis nøytralisert av Hizbollah, og er ute av stand til å utføre oppdraget, noe alle parter er kjent med.[3]
Ledere
[rediger | rediger kilde]- 23. mars 1978– februar 1981: Emmanuel A. Erskine (Ghana)
- Februar 1981–mai 1986: Generalløytnant William «Bull» O'Callaghan (Irland)
- Juni 1986–juni 1988: Gustav Hägglund (Finland)
- Juli 1988–23. februar 1993: Lars-Eric Wahlgren (Sverige)
- 23. februar 1993–1. april 1995: Generalmajor Trond Furuhovde (Norge)
- 1. april 1995–30. september 1997: Stanislaw Franciszek Wozniak (Polen)
- 1. oktober 1997–30. september 1999: Jioji Konousi Konrote (Fiji)
- September 1999–1. desember 1999: James Sreenan (Irland) (fungerende leder)
- 1. desember 1999–15. mai 2001: Seth Kofi Obeng (Ghana) (f. 1945)
- August 2001–17. februar 2004: Lalit Mohan Tewari (India) (f. 1947–d. 2004)
- 17. februar 2004–2. februar 2007: Alain Pellegrini (Frankrike), (f. 1946)
- 2. februar 2007: Claudio Graziano (Italia)
Norsk deltakelse
[rediger | rediger kilde]Utdypende artikkel: Den norske FN-styrken i Libanon
UNIFIL hadde en sterk norsk deltakelse fra 1978 til 1998, med til sammen 21 326 mann, deriblant:
- infanteribataljonen Norbatt
- verkstedkompaniet Normaintcoy
- utrykningsstyrken Force Mobile Reserve
- helikoptervingen Norair
- feltsykehuskompaniet Normedcoy
- kontingentstab
- transportledelseelement i Beirut og militærpoliti i Naqoura
Fra 1993–95 var generalmajor Trond Furuhovde sjef for UNIFIL.
Fra august 2008 til august 2009 – CIMIC Unit
- 5 offiserer deltar i multinasjonal CIMIC Unit (HQ) – direkte underlagt FC
Ettervirkninger av utenlandstjeneste i krigs- og konfliktområder
[rediger | rediger kilde]Psykiske ettervirkninger av militær utenlandstjeneste i stridende områder ble først allment kjent etter 2000, selv om det så tidlig som i 1993 ble gjort en stor undersøkelse av tidligere UNIFIL-mannskap der det ble rapportert «stressreaksjoner, som skvettenhet, søvnvansker, mareritt, skyldfølelse og gjenopplevelser av hendelser fra tjenesten». Undersøkelsen viste også at antall selvmord og andre voldsomme dødsfall var høyere enn forventet.
Angstlidelsen posttraumatisk stresslidelse (PTSD) er blitt mer klarlagt og det finnes flere undersøkelser som viser at selvmord og annen voldsom død er høyere blant personell som avtjener og at skilsmisser forekommer hyppigere blant de som har avtjent slik tjeneste.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Peacekeeping Fact Sheet, De forente nasjoner. Lest 8. oktober 2017.
- ^ Fatalities by mission and appointment type, De forente nasjoner. Lest 14. april 2017.
- ^ Gunnar Gabrielsen (14. januar 2023). «Maktesløse styrker Ingen tror på FN i Gaza. Kanskje ikke engang FN selv.». NRK. Besøkt 14. januar 2024. «Og UNIFIL, som daglig ser raketter og missiler fly rett over operasjonsområdet, har ikke kunne gjøre noe, og knapt kommet med en eneste uttalelse selv. Og ingen har pekt på UNIFIL som en aktør med evne til å kunne stagge fiendtlighetene.»
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Offisielt nettsted
- (en) United Nations Interim Force in Lebanon – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- United Nations Interim Force in Lebanon UNIFILs nye offisielle hjemmeside
- United Nations' Interim Force in Lebanon
- UiO: Selvmordsforebygging – også i FN-styrkene?
- PDF-kart over UNIFILs område
- Norsk Veterannettverk – UNIFIL-veteraner
| Pågående operasjoner | UNMOGIP India, Pakistan 1949– · UNTSO Midtøsten 1948– · UNFICYP Kypros 1964– · UNDOF Israel, Syria 1974– · UNIFIL LIbanon 1978– · MINURSO Vest-Sahara 1991– · UNMIK Kosovo 1999– · UNAMID Sudan 2007– · MONUSCO DR Kongo 2010– · UNISFA Sudan 2011– · UNMISS Sør-Sudan 2011– · MINUSMA Mali 2013– · MINUSCA Den sentralafrikanske republikk 2014– |  |
|---|---|---|
| Avsluttede operasjoner | UNEF I Egypt, Israel 1956–67 · UNOGIL Libanon 1958 · ONUC Kongo 1960–64 · UNSF Vest-Ny-Guinea 1963–63 · UNYOM Jemen 1963–64 · DOMREP Den dominikanske republikk 1965–66 · UNIPOM India, Pakistan 1965–66 · UNEF II Egypt, Israel 1973–79 · UNIIMOG Iran, Irak 1988–91 · UNGOMAP Afghanistan, Pakistan 1988–90 · UNAVEM I Angola 1988–91 · UNTAG Namibia 1989–91 · ONUCA Mellom-Amerika 1989–90 · UNIKOM Irak, Kuwait 1991–2003 · UNAVEM II Angola 1991–95 · ONUSAL El Salvador 1991–95 · UNAMIC Kambodsja 1991–92 · UNPROFOR Det tidligere Jugoslavia 1992–95 · UNTAC Kambodsja 1992–93 · UNOSOM I Somalia 1992–93 · ONUMOZ Mosambik 1992–93 · UNOSOM II Somalia 1993–95 · UNOMUR Rwanda, Uganda 1993–94 · UNOMIG Georgia 1993–2009 · UNOMIL Liberia 1993–1997 · UNAMIR Rwanda 1993–96 · UNMIH Haiti 1993–1996 · UNASOG Libya, Tsjad 1994–95 · UNMOT Tadsjikistan 1994–2000 · UNAVEM III Angola 1995–97 · UNPREDEP Makedonia 1995–99 · UNCRO Kroatia 1995–96 · UNMIBH Bosnia og Hercegovina 1995–2002 · UNTAES Kroatia 1996–98 · UNSMIH Haiti 1996–97 · UNMOP Kroatia 1996–2002 · MINUGUA Guatemala 1997 · MONUA Angola 1997–99 · UNTMIH Haiti 1997 · MIPONUH Haiti 1997–2000 · UNPSG Kroatia 1998 · MINURCA Den sentralafrikanske republikk 1998–2000 · UNOMSIL Sierra Leone 1998–1999 · UNAMET Øst-Timor 1999 · UNAMSIL Sierra Leone 1999–2005 · UNTAET Øst-Timor 1999–2002 · MONUC DR Kongo 1999–2010 · UNMEE Etiopia, Eritrea 2000–8 · UNMISET Øst-Timor 2002–5 · UNMIL Liberia 2003–2018 · ONUB Burundi 2004–6 · MINUSTAH Haiti 2004–17 · UNOCI Elfenbenskysten 2004–2017 · UNMIS Sudan 2005–11 · UNMIT Øst-Timor 2006–2012 · MINURCAT Den sentralafrikanske republikk, Tsjad 2007–10 · UNSMIS Syria 2012 | |
Text is available under the CC BY-SA 4.0 license; additional terms may apply.
Images, videos and audio are available under their respective licenses.
