En ungdomskultur er en ungdomsbasert subkultur med særegen stil, oppførsel og interesser.

Ifølge forskere innen temaet subkulturer, som Dick Hebdige, viser medlemmer i en subkultur ofte sin tilhørighet til kulturen ved særegne og symbolske konkrete uttrykk i form av klær, frisyre og fottøy. I tillegg kan immaterielle elementer, som felles interesser, dialekter og slang, musikksjanger og samlingsplasser være viktige faktorer. Ungdomskulturer gir deltakerne en identitet utenfor sosiale institusjoner som familie, arbeid, hjem og skole.

Samfunnsklasse, kjønn og etnisitet kan være viktige elementer i ungdomskulturer. Ungdomskulturer kan defineres som system, uttrykksmåter eller livsstil utviklet av grupper i underordna strukturelle posisjoner i forhold til dominante system - og som gjenspeiler forsøk på å løse strukturelle motsetninger som oppstår i den større samfunnskonteksten.^[1] Studiet av subkulturer består ofte i å studere symbolismen knyttet til klær, musikk eller andre synlige faktorer hos medlemmene i en subkultur, samt måten disse symbolene tolkes på av medlemmer i den dominante kulturen.

Uttrykket scene eller miljø kan vise til en egen subkultur eller fraksjon. Scener skiller seg fra den større kulturen enten gjennom mote, særegne musikksjangre eller politiske perspektiv, og en sterk stamme-liknende tilhørighet innad i gruppa.^[2] Uttrykket kan også brukes om egne inndelinger av subkulturen, ofte geografiske inndelinger, som drum and bass-miljøet i Detroit eller Goth-miljøet i London. Subkulturer som systematisk viser fiendtlig holdning mot den dominanten kulturen kalles ofte motkulturer.

• Nordland, Eva (1921-2012) (1979). Ungdom i Norge: om ungdomskultur og ungdomsproblemer i by- og bygdesamfunn. Oslo: Universitetsforlaget. ISBN 8200018415. 

• Bjurström, Erling (1982). Generasjonsopprøret: Ungdomskultur, ungdomsbevegelser og tenåringsmarked fra 50 til 80-årene. Oslo: Universitetsforlaget. ISBN 820005897 Sjekk |isbn=-verdien: length (hjelp).