Troas (gresk: Τρωας) er det historiske navnet på Bigahalvøya i det nordvestlige hjørnet av Tyrkia. I dag er det den tyrkiske provinsen Çanakkale som har sitt moderne navn fra provinshovedstaden Çanakkale. Den er omgitt av ved Dardanellene i nordvest, Egeerhavet i vest og adskilt fra resten av Anatolia av fjellpartiet som utgjør fjellet Ida. Troas har to hovedelver, Skamandros (dagens Karamenderes) og Simois, som går sammen i det området som inneholder ruinene av Troja. Grenikos, Kebren, Simoeis, Rhesos, Rhodios, Heptaporos og Aisepos var syv andre elver i Troas, og navnene på elvegudene som oppholder seg i hver sin respektive elv.

Regionen som senere ble kjent som Troas ble kalt for Wilusa av hettittene. Denne identifikasjonen ble først fremmet av Emil Forrer, men ble i stor utstrekning bestridt av de fleste forskere på hettittene fram til 1983 da Houwink ten Cate viste at to fragmenter var fra den samme opprinnelige leirtavlen med kileskrift og i hans analyse av det gjenopprettede brevet fra oldtiden viste at Wilusa var korrekt plassert i nordvestlige Anatolia. I henhold til Trevor Bryce viste de hettittiske tekstene til et antall angrep fra ahhiyawanere, det vil si akajere, mot Wilusa i løpet av 1200-tallet f.Kr., hvilket kan ha medført at kong Walmu ble veltet.^[1]

Bryce har også rapportert at de arkeologiske undersøkelsene som ble gjort av John Bintliff på 1970-tallet har vist at et mektig kongedømme som hersket over nordvestlige Anatolia var basert i Troja.

Kongene av Pergamum (i dag Bergama) avga senere området Troas til den romerske republikk. Romerriket under keiserdømmet ble området Troas en del av den romerske provinsen Asia. Under Det bysantinske riket ble det inkludert i thema (bysantinsk provins) av de egeeriske øyer. Etter at muslimene erobret Bysants ble Troas en del av sandsjaket Biga.

Apostelen Paulus besøkte Troas på sin reise i Lilleasia.^[2] Han refererte også til Troas da han ba sin medarbeider Timoteus om å dra fra Efesos: "Når du kommer, må du ta med deg kappen som jeg lot bli igjen i Troas hos Karpos, og bøkene, framfor alt pergamentrullene."^[3] Det var en reise på rundt 500 km. Paulus ble fulgt av Lukas.

• Bryce, Trevor R. (1998): «The Trojan War: Myth or Reality», kapittel 14 i: The Kingdom of the Hittites. Oxford: Clarendon Press. ISBN 0-19-924010-8