Tragédie lyrique (eller tragédie en musique) var en sjanger innen fransk opera som var populær fra sent 1600-tall og til den franske revolusjonen mot slutten av 1700-tallet.

Som opphavsmann regnes den fransk-italienske komponisten Jean-Baptiste Lully. På 1670-tallet skapte han i samarbeid med librettisten Philippe Quinault en form som besto av elementer fra ballet-de-cour, pastorale og maskinteateret. Under oppføring av en tragédie lyrique-operaer var flere kunstformer i sving: musikk, dikt, ballett, kostymer og scenebilder. Denne prangende operasjangeren for hoff og adel skiller seg fra den borgerlige drame lyrique som oppsto i forkant av den franske revolusjonen.

Verkene var strukturert rundt en musikalsk ouverture, en prolog og fem akter. Lully etablerte en overtyreform som ble kalt fransk overtyre og som besto av en hurtig mellomdel innrammet av staselige, nærmest pompøse deler med punkterte rytmer. I prologen ble den regjerende kongen lovpriset og det kunne spilles på dagsaktuelle politiske spørsmål.

Mot slutten av 1700-tallet måtte tragédie lyrique vike plass for den stadig viktigere opéra comique, men fikk en etterfølger med seria-sjangeren grand opéra.

Et utvalg komponister som skrev tragédie lyrique-operaer

• John Warrack og Ewan West: The Oxford Dictionary of Opera, Oxford University Press 1992, ISBN 0-19-869164-5
• Michele Calella: Das Ensemble in der Tragédie lyrique des späten Ancien régime (= Schriften zur Musikwissenschaft aus Münster. Bind. 14). Verlag der Musikalienhandlung Wagner, Eisenach 2000, ISBN 3-88979-086-0

• Jean-Philippe Rameau: diskografi