Torvhus var nødvendig i de deler av landet der torv ble benyttet til brensel. Torvtaking var ei arbeidsonn om våren, slik at torva kunne tørke i de mest nedbørsfattige ukene på forsommeren. Deretter måtte torva i hus, og vanligvis ble den tatt inn i et torvhus.

Torv tok mer plass enn ved og trakk lettere vann, så den måtte beskyttes mot regn og snø. De fleste steder langs kysten falt det normalt lite snø. Konstruksjonen ble ofte lettere i materialbruken.

Der der var mye og flat stein kunne det hende at den mest værutsatte sida ble forsterket med en dobbel steinmur. Denne ga ly for været og slapp samtidig gjennom luft, slik at tørkingen kunne fortsette.

Brenning av torv er i dag lite utbredt, men kan kanskje oppleve en liten renessanse i disse miljøtider.