Tom Vraalsen
| Tom Vraalsen | |||
|---|---|---|---|
| Født | 26. jan. 1936 Oslo | ||
| Død | 13. sep. 2021[1] (85 år) Diakonhjemmet sykehus[1] | ||
| Beskjeftigelse | Politiker, diplomat | ||
| Utdannet ved | Handelshøjskolen i Aarhus Utenriksdepartementets aspirantkurs | ||
| Parti | Senterpartiet | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Utmerkelser | Kommandør av St. Olavs Orden (1987) Storkorsridder av Royal Victorian Order (1994) | ||
| Norges bistandsminister | |||
| 16. oktober 1989–3. november 1990 | |||
| Regjering | Syse | ||
| Forgjenger | Kirsti Kolle Grøndahl | ||
| Etterfølger | Grete Faremo | ||
| Norges ambassadør i Washington | |||
| 1996 - 2001 | |||
| Forgjenger | Kjeld Vibe | ||
| Etterfølger | Knut Vollebæk | ||
Tom Eric Vraalsen (1936–2021) var en norsk diplomat og politiker (Sp). Han var bistandsminister i Syse-regjeringen 1989–1990.[2][3][4]
Etter Oslo handelsgymnasium gikk han på Handelshøjskolen i Århus og gjennomførte deretter Utenriksdepartementets aspirantkurs 1960-1961. Fra 1961 tjenestegjorde han i Utenriksdepartementet og ved ambassadene i Beijing, Kairo, Manila og Jakarta. Han var ministerråd ved den norske FN-delegasjonen i New York 1975–1979, spesialrådgiver i Utenriksdepartementets politiske avdeling 1981–1982 og Norges faste representant ved FN i New York 1982–1989.[2]
Han var formann i Oslo Senterparti 1978-1980 og bistandsminister i Syse-regjeringen 1989-1990.[2]
Vraalsen hadde permisjon fra Utenriksdepartementet som direktør for samfunnskontakt i Saga Petroleum 1991–1992.[5] Deretter var han FNs generalsekretærs personlige utsending til Sør-Afrika i 1992[6][7] og Norges ambassadør i London 1994–1996, Washington, D.C. 1996–2001 og Helsingfors 2001–2003. Han hadde også oppdraget som FNs spesialutsending for Sudan 1998–2004 og var en viktig megler i Darfur-konflikten.[2][4][8]
Vraalsen ble utnevnt til kommandør av St. Olavs Orden i 1987[9] og storkorsridder av Royal Victorian Order i 1994. Han var æresdoktor ved amerikanske Augustana College og Luther College.[2]
Han vokste opp på Frogner i Oslo som sønn av Arne Vraalsen, direktør i Sørensen & Lies Kulkompani, og hustru Franciska Andresen.[2][10]
Han var gift med Viebecke Vraalsen (født Strøm), tidligere rådgiver i Utenriksdepartementet. Tom Vraalsen hadde sønnen Arne Vraalsen, grunnlegger av plastindustrikonsernet Polimoon, fra et tidligere ekteskap.[11]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b eavis.aftenposten.no[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d e f «Vraalsen, Tom Eric (1936–)». Stortinget. Besøkt 12. april 2016.
- ^ Trygve Slagsvold Vedum og Marit Arnstad: Tom Vraalsen 1936-2021 - Minneord i Aftenposten 23. september 2021
- ^ a b Haga, Åslaug og Enger, Anne (4. oktober 2021). «Tom Vraalsen til minne». Nationen. Arkivert fra originalen 20. mai 2022. Besøkt 15. mai 2022.
- ^ «Tom Vraalsen blir olje-direktør i Saga». NTB. 7. januar 1991.
- ^ «Tom Vraalsen til Sør-Afrika». NTB. 20. november 1992.
- ^ Tessem, Liv Berit (26. januar 1996). «Arbeidshest med sjakett». Aftenposten (morgen utg.): 10.
- ^ Sævereid, Harald Berg (24. januar 2011). «Superdiplomat Tom Vraalsens siste triumf». VG: 20–21.
- ^ Norges statskalender 2008
- ^ Næringslivets menn i Norden (Eckardts bokhandel AS, Oslo 1950)
- ^ Torp, Olaf Chr. (1990). «Holand, Lisbeth». Stortinget i navn og tall: høsten 1989–våren 1993. Oslo: Universitetsforlaget. s. 156. ISBN 978-82-00-02996-0.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- Tom Eric Vraalsen - Store norske leksikon
- (no) Tom Vraalsen hos Stortinget
Text is available under the CC BY-SA 4.0 license; additional terms may apply.
Images, videos and audio are available under their respective licenses.
