Tjenesteadel, embetsadel og rangadel er folk som ble regnet som adelige fordi de hadde en plassering på offisielle rangstiger, eller hadde gods og privilegier som fulgte med embetsutnevnelser. Før personene kom i disse posisjonene var de ikke adelige – til forskjell fra arveadelen.

I unionstiden mellom Danmark og Norge var det mellom 1693 og 1730 mulig å erverve arvelig adelskap ved å komme inn i en stilling som var plassert i en av de tre øverste rangklassene. Det skal ha vært et ønske å oppheve denne regelen da Christian VI kom på tronen, men det skjedde ikke noen formell beslutning. Bestemmelsene om personlig adelskap ble iallfall ikke endret.^[1] Fra rangforordningen i 1808 ble det presisert at innehavere av embeter i tre øverste rangklassene skulle ha personlig adelskap for dem, deres ektefeller og barn,^[2] men dermed altså ikke et arvelig adelskap.

Det franske Ancien Régimes Noblesse de robe (også kalt Robins) er kroneksempelet på tjenesteadel som fulgte høyre administrative poster. Embeter og dermed adelstittelen kunne arves, under visse betingelser også av enken. I tillegg kunne embetsinnehaverne selge embetet og tilhørende adelstitler til personer som var kvalifisert til å bekle embetet.

Kirchenfürsten var under Habsburgmonarkiet kirkelige poster med tilknyttet adelstitler. På 1700-tallet kunne høyere embetsmenn i det tysk-romerske rikets Reichshofrat få embetsadelstitler. For det østerrikske tjenesteadelskap kunne også fortjenstfulle gjerninger ligge til grunn for adelskap. Enkelte embeter i Preussens Landrecht gav rett til adelstitler.

Pomesjtsjiki, embetsadelen i det russiske keiserriket, fikk små gods som lønn for utviste tjenester, disse var vanligvis ikke arvelige. Den russiske tjenesteadelen var en motvekt mot bojarene, den mektige arveadelen som blokkerte for tsarenes forsøk på å bli eneveldig.

Equites var under romerrepublikken en halvadelig stand av kavalerister som i den romerske keisertiden ble omgjort til en tjenesteadel.

• Nils G. Bartholdy: SAMMENHÆNGEN MED PRIVILEGIER OG RANG I TIDEN 1660-1730 |Historisk Tidsskrift
• Georg Freiherr von Frölichsthal: Nobilitierungen im Heiligen Römischen Reich. Ein Überblick, i Sigismund Freiherr von Elverfeldt-Ulm (red.): Adelsrecht, Limburg an der Lahn 2001, 67ff, 107ff
• Emanuel Schwab: Über den persönlichen Adel der Reichshofräte, i Monatsblatt Adler 6 (1906–1910), 333ff
• (no) «Equites» i Store norske leksikon
• (no) «Adel» i Store norske leksikon
• (no) «Russlands historie» i Store norske leksikon