Tibetplatået, også kjent som Qinghai-Tibet (Qingzang) platået, er et stort, elevert platå i Sentral-Asia som dekker mesteparten av den autonome region Tibet og Qinghaiprovinsen i Folkerepublikken Kina og Ladakh i Kashmir. Det dekker et område på 1 000 × 2 500 kilometer og har en gjennomsnittlig høyde på over 4 500 meter.

Med tilnavnet «verdens tak» er Tibetplatået det høyeste og største fjellplatået i verden. Det dekker et område på 2,5 millioner km².^[1]

En rekke større elver har sitt utspring her, blant annet Huang He, Yalong, Yangtze, Mekong, Irrawaddy, Salween, Brahmaputra, Ganges og Indus.

Hevingen av Tibetplatået antas å hatt stor effekt på regionalt og globalt klima. Den kan ha ført til at den asiatiske monsunen oppstod og til at de første isdannelsene kom på den nordlige halvkule. Mekanismen og tidspunktet for hevingen er omdiskutert. Et synspunkt er at platået oppstod i tidlig miocen for 20 millioner år siden og nådde sin maksimale høyde for ca. åtte millioner år siden. Med tiden senket erosjon platået og dannet dets daler, bergvegger og klipper. Et alternativ teori er at hevingen ikke begynte før for 4,5 millioner år siden og pågikk i sen pliocen og pleistocen.^[2][3]

Høylandet avgrenses i nord av ørkenlandet i Tarimbekkenet og Qaidambekkenet og i sør og vest av fjellkjedene Himalaya, Karakorum og Pamir. Her ligger en rekke saltsjøer, som for eksempel Tilicho, som ligger i en slukt på 4 290 meters høyde og er en av verdens høyestliggende innsjøer. Platået har vide stepper, tette skoger og ørkener. Dyrelivet er overraskende omfattende, med for eksempel jaker, saigaantiloper, asiatiske svartbjørner, sauer og kianger.

Referanser

Eksterne lenker

•  (en) Tibetan Plateau – kategori av bilder, video eller lyd på Commons