Thanatos (gresk: Θάνατος, Thánatos, «død»^[1]) er i gresk mytologi en daimon og personifikasjon av døden. Han er sønn av Nyx («natten») og tvillingbror til Hypnos («søvnen»). Han er en mindre figur i gresk mytologi, ofte referert til, men opptrer sjelden som figur. Hans navn blir omstavet på latin som Thanatus, men hans tilsvarighet i romersk mytologi er Mors eller Letus/Letum, og han er tidvis forvekslet med Orcus (som i seg selv har en gresk tilsvarighet i form av Horkos, gud av eder).

Sigmund Freud innførte i mot slutten av sitt forfatterskap begrepet dødsdriften. Som ved tidligere anledninger brukte han navn fra gresk mytologi for å beskrive fenomenet. Dødsdriften navnga han som Thanatos. I boken Hinsides lystprinsippet (1920) introduserer han begrepet. Han innså at det var mange pasienter han møtte som enten handlet eller tenkte destruktivt. Dette kunne han ikke forklare ut ifra et motiv om å få tilfredsstilt sin lyst. Freud konkluderte at det er en grunnleggende lengsel mot å destruere, som står i konflikt med lysten til å leve og nyte.^[2]