Teutonerne (fra urgermansk: Þeudanōs) er nevnt som en germansk stamme i tidlige historiske skrifter av grekerne og romerne. Ifølge kartet til Ptolemaios levde de i Jylland. Tyske historikere assosierte ikke navnet teuton med sine proto-germanske forfedre før 1200-tallet.

Rundt 120 f.Kr. utvandret mange teutonere sammen med kimbrerne fra sine områder i Danmark og dro sørover, der de støtte på Romerriket.

Etter å ha oppoldt seg noen år på de ungarske stepper, vandret teutonerne sammen med kimbrerne vestover og sørover gjennom Provincia, der de kom i konflikt med romerne. I en serie sammenstøt (kimbrerkrigen) klarte teutonerne og kimbrerne å slå den romerske hær gjentatte ganger. Men i slaget ved Aquae Sextiae ble teutonerne tilintetgjort av styrkene til konsul Gaius Marius, og deres konge Teutobod ble tatt til fange og ført som trofé i en seiersparade gjennom Romas gater.